Flere skeive karakterer i norske tv-serier

I en fersk rapport fra Telemarksforskning, bestilt av Norsk Filminstitutt (NFI), kommer det frem at det er en liten økning av skeive karakterer i norsk film og tv. Men det er fortsatt en relativt stor underrepresentasjon, særlig i film.

Rapporten har undersøkt 100 filmer, fordelt på årene 2012, 2017 og 2022.

I kartleggingen av seksuelt mangfold fant forskerne at fire prosent av karakterene i filmene og seriene var i en homofil, lesbisk eller bifil parrelasjon.

Det seksuelle mangfoldet var gjennomgående noe større i serier. Her utgjør homofile, lesbiske eller bifile karakterframstillinger 6,4 prosent mens tilsvarende tall for spillefilmer er 2,5 prosent.

I utvalget fant forskerne ingen karakterer «som gestalter en annen kjønnsidentitet enn menn og kvinner i de 100 filmene og seriene.» Hva nå enn det betyr.

Konklusjonen i rapporten er at det er «noe større seksuelt mangfold i serier og en tendens til at mangfoldet har økt noe siden 2012.»

Det som telles

Tallet er også høyere enn hva som kom frem i NFI-rapporten «Mangfold på lerretet 2013-2020». En rapport som riktignok fikk kritikk for både telling og utvalg. Undersøkelsen så kun på trailere og anmeldelser i NRK.

Regissør Dag Johan Haugerud omtalte i en større reportasje om hva som gjør en film skeiv, i siste utgave av Blikk, rapporten slik:

«Den er dermed helt umulig å forholde seg til. Den sier ingenting om skeiv representasjon i norsk film»

Retorisk spurte Haugerud om det går an å ha skeive karakterer på film uten at det handler om skeivhet. Hans film «Barn» var den gang ikke regnet med til tross for at filmen har et homofilt par i sentrale roller.

Hvorvidt Telemarksforskning rapport er enklere å forholde seg til er uvisst. Rapporten oppgir ikke hvorfor det kun er årene 2012, 2017 og 2022 som er undersøkt.

Men i drøfting av eget arbeid skriver forskerne selv at mangfoldet i filmer og serier varierer mye fra år til år.

«Dermed vil også resultatene fra en kartlegging som denne der enkeltår er valgt ut, være sterkt preget av hvilke år som velges.»

Videre skriver de at «skal man si noe sikkert om slike sammenhenger, burde man kartlagt filmer og serier for alle år mellom 2012 og 2022. Med et slikt datamateriale kunne man gjort mer avanserte analyser der man kunne isolert effekter av virkemidlene og slik sett sagt noe mer om hvorvidt det er disse som er årsaken til et økt mangfold.»

Flere filmer kan øke mangfold

I oppsummering argumentere i tillegg forskerne for at det er behov for et større volum av filmer og tv-serier «relatert til det å representere ulike minoriteter, før vi kan snakke om et mangfold av ulike typer fremstillinger med mangfoldig og variert representasjon av karakterer som representerer ulike former for minoriteter eller underrepresenterte grupper.»

For, som de påpeker: «Et relativt lite utvalg av norske filmer – og deres sentrale rollefigurer – kan ellers ikke forventes å skulle romme minoritetserfaringer mer generelt..»

De advarer samtidig mot at representasjon av minoriteter ikke må falle i: «samme fallgruve som det som rammer noen av de sentrale kvinnelige bi- eller hovedkarakterer i de norske storfilmene».

Det vil si at «kvinner og minoriteter er representert i sentrale roller, men at de likevel er underordnet i filmens fortelling og har en flatere karakterutvikling, mindre spillerom og kompleksitet enn de mannlige karakterene».

Sistnevnte får vi anta viser til hvite, heterofile menn ...