Suksess og motstand

Kinoaktuelle «Hør her’a!» tar opp kjønnsidentitet og utfordrer skeiv kamp i minoritetsmiljøene i Norge. «Hør her’a!» er en filmatisering av suksessboka til Gulraiz Sharif som forteller historien om tenåringen Mahmoud, «onkel Ji» på besøk fra Pakistan og transjenta Alia.

– Responsen har vært helt fantastisk, alt fra kritikker til hvor mange som går på kino og ser filmen, sier regissør Kaveh Therani til Blikk.

’’Jeg var ikke forberedt på å gråte så mye

I kinoaktuelle «Hør her’a!» får Mahmood og familien hans besøk i sommerferien av onkel Ji fra Pakistan, og lillebror Ali avslører at hun er jente. — Dette er historien om en hel families identitetskrise, men filmen gir håp, er dommen fra Blikks filmpanel; Skippy, Omar og Zakarias i Skeiv Verden.

– Men på samme tid har vi opplevd kampanjer mot filmen på blant annet TikTok og på Facebook. Det har vært ganske kraftige reaksjoner fra, jeg vet ikke om det er riktig å si deler av det norsk-pakistanske miljøet, men noen har forsøkt å lage bråk. Vi har forsøkt å løfte bråket ut av sosiale medier og til en arena hvor vi kan snakke sammen, ha dialog. Men det har vi ikke fått til helt enda, sier regissør Kaveh Therani til Blikk.

Men de forsøker. «Hør her’a» har deltatt på en rekke spesialvisninger hvor nettopp dialog har vært midtpunktet, blant annet en spesialvisning med sofasamtale med organisasjonen Salam. Mandag 23. oktober er det ny spesialvisning på Gimle kino i Oslo, hvor kulturminister Lubna Jaffery skal delta.

Evnen til å lytte

Filmen har blitt godt mottatt i det skeive miljøet, noe Kaveh Therani setter stor pris på.

– Jeg, som cis-hetero-mann med to barn og trygt plassert i middelklassen, måtte gjøre grundig research for at filmen skulle bli det den har blitt, og jeg har fått god hjelp fra folk som Luca Dalen Espseth i PKI og Begard Reza i Salam. Jeg forstod tidlig at jeg måtte hente inn kompetanse, og det var en berøringsangst jeg måtte komme meg forbi, sier han til Blikk.

– Det handlet om å få tak i de rette folka, og når de forstod at mine intensjoner var å løfte fram og tematisere boka, både for de som er skeive og de som er transpersoner, og de som er dobbelminoriteter, og sørge for at hjertet ligger der, så var det enkelt å etablere tillit. Det handler om å ha en evne til å lytte.

Han ser fram til å vise filmen for kulturminister Lubna Jaffery på Gimle kino.

– Jeg håper hun får en god filmopplevelse, først og fremst. Hun har jo selv bakgrunn fra Pakistan, og jeg håper hun kjenner igjen sitt eget liv og egen historie med tanke på familie. Samtidig er kjernen i historien kontroversiell, med tanke på at det handler om en ung transperson i en norsk familie med pakistanske røtter. Jeg håper hun har noen tanker rundt det.

Det tredje kjønn

Det som har vært viktig for han som regissør, er å vise bredden, både religiøst og kulturelt, i hvordan folk i ulike deler av verden forholder seg til det som handler om kjønnsidentitet og transpersoner.

– Transpersoner har dype kulturelle røtter i India og Pakistan, og samtidig ser jeg at Iran, hvor jeg har min bakgrunn fra, tillater kjønnsskifte og at de får hjelp av staten til medisiner og operasjoner, sier Therani og viser til at Ayatollah Khomeini, den islamske revolusjonens åndelige leder, utstedte en fatwa som gjorde kjønnsskifteoperasjoner lovlig for diagnostiserte transseksuelle. Siden homoseksualitet var, og fortsatt er, ulovlig i Iran, ble dette ansett som en slags løsning på landets homoseksuelle «problem».

– Det nyanserer bildet. Det tredje kjønn er for eksempel anerkjent i Pakistan, men ikke i Norge, noe som er en kampsak for norske transpersoner. Vi i Norge tror ofte at vi er de mest tolerante og at vi er best på alt, ikke minst når det kommer til kjærlighet.

«Hør her’a!» spesialvisning med kulturminister Lubna Jaffery, journalist Ahmed Fawad Ashraf og regissør Kaveh Therani, mandag 23. oktober kl. 17.30, Gimle kino, Bygdøy allé 39, Oslo