Skeiv ideologi: – Begrepsbruken treffer en nerve i befolkningen

I 2019 så FRI nærmere på utviklingen i medieomtalen av FRI, kjønnsideologi og beskrivelser av organisasjonens virksomhet som «radikal». FRI så en tydelig økning i negativ omtale. Siden har tallene økt ytterligere.

FRIs gjennomgang av Retriever, som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse, viste en markant økning i saker hvor FRI omtales som radikal og en kjønnsideologi i 2019 til 2020.

I dagens mediebilde har det økt ytterligere. FRI-leder Inge Alexander Gjestvang er bekymret for det han kaller dehumaniserende retorikk.

– Først og fremst er det forsøk på å redusere menneskers levde liv til en ideologi. Til en tanke, i stedet for noe fysisk, sier Gjestvang til Blikk.

– Det minner meg om hvordan man i Polen, ved å innføre lhbt-fire soner, snakket om at det ikke var skeive personer de var imot, men ideologien. Det er et pussig argument, all den tid det er snakk om mennesker av kjøtt og blod.

Bruker barn som våpen

Her til lands har de samme argumentene fått fotfeste. Senest denne uka, hvor en lærer gikk ut mot Pride og det han kalte en ideologi.

– De samme stemmene hevder det ikke er oss som skeive mennesker som er problematisk, men ideologien. Det er dehumaniserende å ikke snakke om menneskers levde liv. Det er en retorikk vi så starten på i Russland, med innføringen av homopropagandalover i 2013. Etter det begynte ideen å vandre vestover til Polen, Ungarn og Romania. I dag er disse ideene også godt til stede i Norge og Norden.

– Hvem er det som bruker disse begrepene?

– Det er de som er opptatt av tradisjonelle familieverdier. Konservative religiøse miljøer, men også miljøer som bruker barn og ungdom som våpen for å begrense andre menneskers helt basale menneskerettigheter, sier Gjestvang til Blikk.

– Formidling av kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen vil kunne bidra til et trygt skolemiljø for alle uavhengig av hvem man forelsker seg i, hvordan man velger å uttrykke sin identitet og hva slags familiekonstellasjon man er en del av. Det er anti-mobbearbeid. Det er styrking av psykisk helse. Dersom man skal beskytte noen barn mot andre barns liv og virkelighet sier man tydelig fra om hvilke barn som er verdt å beskytte. Den sorteringen skal vi ikke ha – verken i skolen eller andre steder.

Debattene er preget av moralisme, mener FRI-lederen.

– Når de gamle og nye moralistene nå får plass i mediene for å ta avstand mot Pride, med skjerming av barn som utgangspunkt, skal vi lytte godt etter hva de er mest interessert i å snakke om, sier Gjestvang og peker på påføring av skam på kink-, BDSM- og fetisj-folk, en av få grupper som mangler diskrimineringsvern i Norge i dag.

– Og manglende anerkjennelse av transfolka våre, og ønskede begrensninger i tilgang på helsehjelp og informasjon.

Vatikanets kamp mot kjønnsideologi

FRIs gjennomgang av Retriver i årene 2019 og 2020 var dyster lesing, men et viktig verktøy for å følge med på utviklingen ifølge Gjestvang.

– Det er spennende å følge med på hva som sies om oss. Hvilke skremmebilder enkelte bruker, og hvilke ord og uttrykk som brukes for å beskrive blant andre FRI og verdiene vi står for. Vi ser at det har vært et intenst arbeid for å klistre merkelapper på oss og vårt arbeid de siste årene. Det har blitt et begrepsapparat som mange bruker, kanskje uten å være helt klar over hvor det stammer fra.

Gjestvang mener det er klare linjer som kan trekkes tilbake til Russland og Polen og lovene mot såkalt homopropagnada.

– Men det såkalte begrepet «kjønnsideologi» stammer opprinnelig fra Vatikanet, og har flittig blitt brukt for å skape splid og frykt i religiøse konservative kretser. Siden har det blitt adoptert av andre som synes det er utfordrende med skeive. Vi ser at begrepsbruken treffer en nerve i befolkningen, og sentralt her står argumentet om å ta vare på tradisjonelle familieverdier, og å skjerme barn og unge. Det har hele tiden vært hovedargumentet i Øst-Europa, som i Ungarn, hvor parlamentet i fjor vedtok en lhbt-fiendtlig lov som forbyr all lhbt-informasjon til unge under 18 år.

Ønsket om å verne barn og ungdom har fått fotfeste også her til lands.

– Hvem er uenig i at det er viktig å verne barn og unge mot overgrep? Ikke FRI. Men disse kritiske røstene mener at det å snakke om kjønns- og seksualitetsmangfold er med på å forvirre barn og unge, og at det gjør dem utsatt for overgrep. Det er veldig søkte linjer. Det er ingen som vil at barn og unge skal ha det vondt.

– Det er skeiv ideologi, Pride-ideologi og transideologi. Hvilke andre minoriteter får kastet ideologi-stempelet på seg?

– Ingen, så vidt jeg vet. Det er som oftest det som handler om kjønns- og seksualitets- og identitetsmangfold som får den merkelappen på seg.