Veien videre etter terror

Blikk møter FRI-leder Inge Alexander Gjestvang på London Pub, fem dager etter terrorangrepet.

– Det føles godt og viktig å være her igjen. Vi tar våre egne arenaer tilbake, og det skjedde så raskt, sier Inge Alexander Gjestvang, og husker tilbake til sjokket som kom da han ble kjent med hva som hadde skjedd natt til lørdag 25. juni, midt under Oslo Pride og i det skeive miljøets nabolag i Oslo. .

– Jeg lå på hotellrommet og sov da det skjedde. Jeg hadde corona uka før, og hadde derfor en rolig Pride. Jeg rakk å få et par timer på øyet natt til lørdag før det dundret på hotelldøra og jeg fikk beskjed om at det hadde skjedd noe alvorlig, og at det skeive miljøet var rammet.

Gjerningspersonen nekter fortsatt å la seg avhøre av politiet, og motivet for terrorangrepet er derfor ikke klart.

– Men dette angrepet rammet det skeive miljøet, og det er viktig å anerkjenne. Det er et nabolag med skeive utesteder og regnbueflagget har vaiet der i lang tid, så vi må erkjenne at terroren påvirker oss som miljø. I tillegg kommer alle begrensningene som vi ble pålagt av politiet, som gjorde det ekstra utfordrende å være skeiv i Norge.

Skjermer familien

Det tok ikke lang tid før FRI, Oslo Pride og alle de skeive organisasjonene opprettet krisestab, men før den tid var det andre kriser som måtte takles. Selv har Gjestvang en ektemann og en 14-åring hjemme. De var ikke med til Oslo Pride.

– Etter at jeg fikk våknet og koblet meg på jobb, og kom i gang med å opprette krisestab, sendte jeg en melding til mannen min. Men så ringte jeg i stedet. Jeg ville ikke at han skulle våkne opp til grusomme nyheter og en tekstmelding hvor det står «Jeg er trygg». Det var viktig å få gitt skikkelig beskjed om hendelsen, sier Gjestvang.

– Vi har forsøkt å skjerme 14-åringen vår, så langt det har latt seg gjøre. Han har jo plukket opp nyheter fra media, og er jo litt nysgjerrig på hva som skjedde i Oslo. Vi snakker sammen og hendelsen og så får vi ta ting som de kommer. Sakte, men sikkert. Han har sendt meg skjermdumper de gangene jeg er i media, så han følger med.

Søker sammen

Blikk møter Gjestvang på London Pub, hvor han kommer direkte fra kontorene til FRI. Han er innom en kjapp tur før han må tilbake til kontoret. Krisestaben er tatt ned og de ansatte samles en siste gang før sommeren.

– Vet ikke om jeg skal kalle det en sommeravslutning. Det er viktig å finne de rette ordene. Vi som bevegelse, miljø, organisasjoner og aktivister, har et behov for å finne sammen, og finne hverandre. Mange har familier, noen har valgte familier og felles for alle er behovet for samhold. Etter helgens terror gjør det skeive miljøet slik vi alltid har gjort, vi søker sammen.

Felles fundament

I forkant av Pride har diskusjonene gått høyt, ikke bare om Pride, men også om den skeive bevegelsen og veien videre. Det er ikke bare harde diskusjoner som kommer utenfra, men også innad har kritikken mot Oslo Pride og FRI vært hardere enn tidligere år.

Diskusjoner rundt eierstrukturen til Oslo Pride har vært løftet. Det samme gjelder arbeidet mot rasisme, en diskusjon som innad i bevegelsen har fått ny fart. Rett etter terroren ble dette lagt til side en stakket stund, og de skeive organisasjonene kom sammen.

– Det var veldig utfordrende sist lørdag. Vi hadde nær sagt null informasjon, og jeg hadde et behov for å snakke med lederkollegene mine i de andre skeive organisasjonene. Vi delte informasjon og holdt hverandre oppdatert, men jeg kjenner i etterkant at jeg ikke fikk gjort like mye som jeg ønsket. Den kontakten som ble opprettet er viktig og noe vi må bygge videre på. Den skeive bevegelsen er som en søskenflokk. Det er kjekling, krangling og uenighet, men det er et fundament der – til tross for at vi har ulike måter å jobbe på, ulike måter å organisere oss på. Selv om mye av politikken er lik, har vi ulike måter å jobbe på. Veien videre handler om gode samarbeid.

Minoritetsstress

I dag inviterte regjeringen de skeive organisasjonene til et dialogmøte i etterkant av terrorangrepet. Gjestvang er tydelig på hva han forventer av statsrådene og regjeringen.

– Jeg forventer at myndighetene og regjeringen er lydhøre. At statsrådene tar våre erfaringer med tilbake til sine respektive departementer.

– Jeg trodde et øyeblikk du skulle si lydige.

– Haha, ja. FRI blir jo stadig beskyldt for å ha både NAV, Bufdir og fandens oldemor i lomma vår. Men nei, jeg forventer at statsråder lytter når vi snakker. Det er gjennomført en rekke lhbt-undersøkelser rundt levekår, hvor vi i etterkant har forventet politiske jordskjelv. Jordskjelv som aldri kom, verken i Stortinget eller i regjeringen. Nå er det en handlingsplan på trappene, som vi har blitt lovet skal være konkret og handlingskraftig. Den skeive befolkningen ble ikke redd og traumatisert over natta forrige helg. Jeg er så lei meg for at det må terror til før storsamfunnet skjønner begrepet minoritetsstress. Skjønner at skeive er redd allerede i det vi går ut døra hjemme, sier Gjestvang til Blikk.

Veien videre går via samarbeid og tett dialog de skeive organisasjonene imellom.

– Skeive har alltid vært utsatt for mobbing, vold, trakassering og drap. Det er noe vi har stått i hele tiden. Terrorangrepet er et vondt sted å bygge en grunnmur på. Men jeg håper vi nå kan nå ut med flere historier om hvem skeive er, om skeive liv og hva man risikerer bare ved å være skeiv, sier Inge Alexander Gjestvang til Blikk.

Noen fortellinger om mot

For hver tidslinje som følger terroristers vei mot vold og drap, finnes en tidslinje for motstand, kampvilje og samhold.