Masseskytingen

Noen fortellinger om mot

For hver tidslinje som følger terroristers vei mot vold og drap, finnes en tidslinje for motstand, kampvilje og samhold.

f.v. Sara Kristofferson, Lisa Martinson og Josefin Söderberg.
Publisert Sist oppdatert

Fredagens terrorangrep i Rosenkrantzgate i Oslo drepte to og skadet 21 mennesker. Som en følge ble Oslo Pride parade avlyst.

Politiet i hovedstaden kunne ikke garantere for sikkerheten til synlig skeive mennesker.

Klokka 11. lørdag formiddag samlet likevel en liten gjeng seg med regnbueflagg i parken utenfor Politihuset på Grønland, stedet der paraden vanligvis starter.

Klokka 13 begynte det som nå var blitt et par hundre folk å bevege seg mot sentrum. Halvannen time senere besto den spontane paraden av mange tusen mennesker idet den endte nær åstedet for terroren.

Vi gir oss aldri

På lignende vis utviklet mandagen seg.

Den tillyste markeringen fra en samlet skeiv bevegelse som skulle holdes på Rådhusplassen klokka 19.30 ble avlyst. Igjen frarådet politiet skeive mennesker å samles. Etterhvert kom det fram at vurderingen bygget på at man ikke hadde kontroll på terroristens radikaliserte omgangskrets. Politiet fryktet at noen av dem ville aksjonere dersom arrangementet ble avholdt.

Spørsmålet var om skeive uansett ville møte opp på Rådhusplassen. Blikk dro ut i byen for å spørre.

Øvre Grunerløkka


Kl.16.26

Kristina, Venus og Adam

Utenfor Foss videregående skole fører tre elever en lavmælt samtale med læreren sin. Den ene av dem har en sløyfe i Pridefarger rundt halsen.

– Hadde dere tenkt dere på den skeive markeringen på Rådhusplassen i kveld?
– Ja. Vi var med på toget på lørdag også, svarer Venus R.
– Vi gikk ned til byen for å legge blomster ved åstedet, men så fikk vi se at mange folk samlet i gatene og da måtte vi bare være med.

– Hva synes dere om at markeringen i kveld er avlyst?
– Det gjør litt vondt, sier Kristina H.
– Vi føler at det å avlyse er å gjøre som terroristen ønsker, sier Adam S.

– Vi blir stille, og det var det han ville. Vi hadde virkelig trengt denne markeringen.
– Det er derfor Pride paraden er så viktig, sier Kristina H.
– Når den ble avlyst og dette blir avlyst mister vi samlingsstedet vårt, fellesskapet der vi føler oss trygge. Derfor tenker vi å gå i kveld uansett.

– Er dere ikke redde?
– Vi tre går på gaten som synlig skeive hver eneste dag og det er også farlig, sier Adam S.

– Hva tenker dere vil skje med den skeive bevegelsen nå etter terroren?
– Vi må bare stå sammen, sier Kristina H.
– Diskusjoner med hverandre kan vi ta når alle som tilhører den skeive familien har fått sin plass og sine rettigheter.

Karl Johan

Kl. 17.12

Veronica, Elliot og Johanna

– Hvordan reagerer dere på at markeringen på Rådhusplassen i kveld er avlyst?
– Er den avlyst? Det visste vi ikke. Vi visste bare at politiet anbefalte å ikke gå dit, sier Veronica Skjerpen.

– Vi ble litt overrasket nå, men vi er sikre på at det kommer til å komme mange uansett, sier Johanna Vedå.
– Jeg skulle gjerne blitt med også, men jeg skal rekke en buss til Kristiansand, der skal det være en markering i forbindelse med terroren, sier Elliot Hegland.
– Vi går dit. Uansett! fastslår Johanna Vedå.

Nationatheatret

Kl. 18.01

Frode og Hilde

– På toget innover nå fra Kongsberg hadde hver annen på seg pridemarkører, forteller Frode Winther Nylehn.

– Noen var ganske diskret, og andre hadde store regnbueflagg.

Han og søsteren Hilde Winther Nylehn har nettopp kommet opp fra Nationaltheatret stasjon. De har stanset et stille minutt ved benken tilegnet homoforkjemperen Kim Friele.

Benken er full av blomster. Siden lørdag morgen har folk kommet hit for å markere sympati med ofrene for terroren og solidaritet med sin skeive familie.

– Jeg skulle egentlig vært på London fredag kveld, men jeg kjente meg dårlig og dro heller hjem, sier Hilde.
– Det er jeg glad for idag.

– Skal dere på Rådhusplassen i kveld?
– Vi har vurdert det, vi har lyst, men så har du politiets vurderinger og de må man jo ta på alvor, sier Frode.
– Nå som vi hører at London Pub åpner igjen går vi nok dit. Det er hjemmet mitt, sier Hilde.
– Der føler jeg meg trygg.

Olav Vs gate

Kl. 18.28

Veslemøy, Patricia, Anne Lise, Jorunn

Ved statuen av revykongen Leif Juster utenfor Chat Noir teateret i Oslo sentrum henger banneret «Late Bloomer Ladies». Fire, fem voksne kvinner deler ut roser til forbipasserende.

– Hva tenker dere om at markeringen i kveld er avlyst?
– Jeg er ganske sint, sier en.
– Det er ikke riktig, sier en annen.

– Psykologisk sett synes jeg de tenker veldig feil, sier Veslemøy Myrstad.
– Dette vil skremme folk tilbake i skapet. Det hadde vært bedre å ikke tillyse noe som helt enn å få et arrangement og så blir det revet unna. Vi føler oss helt usynlige og er veldig redd for at dette vil skremme voksne damer som sliter med å komme ut.

– Å markere dere på Rådhusplassen i dag ville altså betydd en forskjell?
– Ja, en veldig stor forskjell. I Late Blommer Ladies er vi damer som har brukt veldig lang tid på å komme ut ... det er en ting at Prideparaden blir avlyst, men vi gledet oss virkelig til at vi kunne samles. Så i dag tidlig dro vi og kjøpte 500 roser som vi skulle dele ut på Rådhusplassen, sier hun.

– Nå står vi her i stedet. Vi måtte bare gjøre det. I kjærlighetens navn.

Klingenberggata

Kl. 18.40

Sara, Lisa, Josefin

– Det føles helt jævlig. Jeg er sint, sier Lisa Martinson.
– Det er ikke riktig.
– De burde gitt folk et valg og samtidig vært der for oss, sier Josefin Söderberg med henvisning til politiets vurderinger.

De tre svenskene er opprørt, men kampklare.

– Hva tenker dere om framtida for skeive etter terrorangrepet?
– Det er skremmende. Frykten blir bare større og større, sier Sara Kristofferson.
– Det hjelper ikke at de avlyste i dag, så kort tid før det skulle være. Jeg synes veldig synd på arrangørene, som har rigget i hele dag. Jeg tror veldig mange kommer til å samles likevel.

– Og dere kommer til å gå ned på Rådhusplassen og ta del i det som eventuelt skjer?
– Absolutt, sier Josefin Söderbeg.
– Vi skal dit!

Rådhusplassen

Kl. 18.33

– Jeg synes det er feigt av politiet å avlyse.

Aleksander Finstad har ankommet Rådhusplassen en time før det avlyste arrangementet skulle startet. Med seg har han en hjemmelaget plakat. Han stiller seg opp på Rådhustrappa med de 20-30 andre som er samlet der.

– Jeg synes folk skal dukke opp og vise solidaritet, sier han.
– Hvis man ikke risikerer noe så er det ingen vits.

Rådhusplassen

Kl.19.15

Mange tusen viste seg å være villig til å risikere noe. Like over klokka 19 var Rådhusplassen blitt full av mennesker som hadde møtt fram for å protestere mot vold og kjempe for retten til kjærlighet. På tross av en uavklart situasjon våget flere tusener sin egen sikkerhet for å støtte og styrke hverandre.

Klokka 19.30 startet det avlyste arrangementet.

Powered by Labrador CMS