Hofmo-høst på Nasjonalbiblioteket

Gunvor Hofmo ble født 30. juni 1921 i Oslo. Hun regnes som en av Norges fremste forfattere i sin generasjon og en av våre viktigste modernistiske stemmer.

Fram til 11. desember kan du få med deg utstillingen «Ja er det korteste ordet i verden» på Nasjonalbiblioteket på Solli plass.

– Med denne brede satsningen ønsker vi å vise fram ulike tilnærminger til Hofmos forfatterskap på en måte som åpner det for nye lesere, sier avdelingsdirektør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket Eline Skaar Kleven.

Viser med tidligere upublisert materiale

Nasjonalbiblioteket henter blant annet fram tidligere upublisert materiale fra Nasjonalbibliotekets samling. I tillegg stiller de ut dagbøkene til Hofmos kjæreste Ruth Maier.

Tittelen «Ja er det korteste ordet i verden» er hentet fra en kortprosatekst Hofmo skrev i 1948. Utstillingen åpnet 26. august og bruker sju dikt som ulike innganger til Hofmos liv og forfatterskap.

– Nye lesninger av disse sju diktene, flere av dem mindre kjente, bringer oss tett på tekstene og den tematiske rikdommen i Hofmos forfatterskap. Med dette inviterer vi publikum til å utforske diktene hennes videre på egen hånd, sier utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen.

Lidelse, sorg og ensomhet er temaer som står sentralt i Hofmos verk. I løpet av sin levetid utga hun 20 diktsamlinger.

Tunge år på Gaustad

Nasjonalbiblioteket gir også ut essayet «Verden og og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment» i bokform, skrevet av Kaja Schjerven Mollerin. Essayet handler om Hofmo, psykiatrien og kjærligheten.

26. november 1942 ble Hofmos jødiske kjæreste, Ruth Maier, fraktet til Auschwitz med fangeskipet Donau. Maier ble gasset i hjel noen få dager etter ankomsten i konsentrasjonsleiren, noe Hofmo ikke fikk vite før etter at krigen var over. Dette sendte forfatteren inn i en dyp sorg, som skulle prege hele hennes forfatterskap.

Tomheten Hofmo kjente på i årene etter krigen sendte henne inn i en dyp depresjon. I 1953 ble hun innlagt på psykiatrisk avdeling Gaustad sykehus, og i løpet av de neste 20 årene ble hun utskrevet og innlagt igjen en rekke ganger. Fram til oppholdet på Gaustad hadde Hofmo allerede gjort seg bemerket, med sine til da fem diktsamlinger.

Under de turbulente årene på psykiatrisk avdeling, forsvant Hofmo fra offentligheten. Etter 16 års opphold, ga hun i 1971 diktsamlingen «Gjest på jorden». Etter dette utga Hofmo 12 diktsamlinger til.

Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, som noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv? Dette er noen av spørsmålene Schjerven Mollerin tar for seg i essayet «Verden og buksene».

I dag er det 100 år siden Gunvor Hofmo ble født

De fikk bare to år sammen, før Ruth Maier ble tatt av tyskerne i 1942 og sendt til Auschwitz. Resten av livet brukte Gunvor Hofmo til å skrive om ensomheten og om savnet av Ruth. Siri Lindstad gir deg en innføring i den anerkjente poetens liv.

Ble tvunget til å gå i skjørt

Under tiden på Gaustad forsøkte leger og pleiere å få Hofmo til å gå i skjørt. Hun hadde ankommet institusjonen ikledd bukser, eller «mannfolk-klær» som det sto i legejournalen hennes. Der ble det også notert at «driftslivet» hennes var «rettet mot kvinner».

«Det er mye vi ikkje vet om behandlingen på Gaustad, men det kommer tydelig fram at de som behandlet henne var veldig opptatt av at hun gjekk i bukser. For mange var nok det en markør for at hun var homoseksuell», sa Schjerven Mollerin i et intervju med NRK.

Omfattende arrangementsrekke

Temaene som reises i utstillingen og Schjerven Mollerins essay vil utdypes i arrangementer i Nasjonalbibliotekets lokaler gjennom hele høsten. Disse er gratis og vil også strømmes på Nasjonalbibliotekets hjemmeside og Facebookside.

Susanna Wallumrød, Tuva Syvertsen, Jan Erik Vold og Gunnar Wærness har allerede stått for arrangementer om Hofmos diktning. Utover høsten står en rekke andre foredrag og samtaler for tur.

• 16. september kommer poet Steinar Opstad for å snakke om hvilken konsekvens avdekkingen av Hofmos biografi har hatt å si for lesningen av poesien hennes.
• 22. september skal professor i litteraturvitenskap Anniken Greve diskutere det hemmelighetsfulle i Hofmos poesi.
• 23. september vil lyriker og professor Ingrid Nielsen snakke om Hofmos inspirasjon og hva som ga henne kraft til å skrive, på tross av angst og tomhet.
• 30. september blir det samtale om Hofmos prosa ved Kaja Schjerven Mollerin, fagansvarlig for utstillingen, Sissel Furuseth, professor i litteraturvitenskap, og Amund Børdahl, lektor i filosofi og retorikk.
• 21. oktober viser Nasjonalbiblioteket dokumentarfilmen «Ingen hverdag mer» om forholdet mellom Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Før filmen blir det en innledning av filmens regissør Elsa Kvamme, som tidligere har laget ti dokumentarfilmer, blant annet «Trikken til Auschwitz», «Opprørsskolen» og «Sorry brødre, det ble meg».