Søker deltakere til forskningsprosjekt om vold i lesbiske forhold

På VID Vitenskapelige Høgskole er det startet opp et nytt forskningsprosjekt. Vernepleier Malin Victoria Halvorsen er i gang med sin masteroppgave med navn: «Den skeive kvinnekroppens erfaringer med voldsutøvelse i parforhold.»

Prosjektet er del av masterprogrammet «helsefremmende relasjonsarbeid», og nå er Halvorsen på leting etter deltakere til studien.

I masteroppgaven vil Halvorsen snakke med kvinner som har utsatt deres kvinnelige partnere for vold om deres erfaringer.

– De ideelle kandidatene er de som er på et sted hvor de har anerkjent hva de har gjort. De har tenkt over det og eier det, på en måte. Og kanskje er de nysgjerrige på hvorfor de har gjort det, og vil åpne en samtale, sier Halvorsen.

Mangel på tilbud

Med endeløs googling fant Halvorsen kun resultater om mottak for kvinnelige voldsofre og hjelpetjenester for mannlige voldsutøvere. Det er lite å finne for en kvinne som trenger hjelp etter å ha vært den agerende parten, og enda mindre rettet mot kvinner i skeive forhold.

Mangelen på hjelpetjenester og mangelen på forskning i det hele tatt var en viktig pådriver for masterprosjektet.

– Jeg tenker at å få kunnskap om dette kan brukes til å møte disse erfaringsfenomenene på en mer helhetlig måte.

For å kunne gi et tilbud for det første, men også å øke kunnskapsomfanget i de allerede eksisterende tilbudene ved voldssaker, utdyper Halvorsen.

Halvorsen mener det er viktig for de som har utsatt noen for vold, å ha et åpent rom å dele erfaringen i, og finne hjelp til at en lignende situasjon ikke oppstår på nytt. En viktig del av prosjektet er å ha en åpen samtale også om hva disse menneskene trenger fra eventuelle hjelpeapparater.

– Jeg har lyst til å skape et rom der det føles trygt å dele om en sensitiv og stigmatisert tematikk. Det er jo en sinnssykt utsatt posisjon de står i.

En viktig del av studien blir det å kartlegge den helhetlige bakgrunnen for at voldshendelser kan oppstå og søke subjektive erfaringer om skeiv kvinnelig voldsutøvelse. Å forstå de kroppslige reaksjonene på indre og ytre faktorer som leder opp til volden sier Halvorsen er viktig for å utvikle et godt tilbud.

–Jeg vil stille åpne spørsmål som «Hvordan er din væren i verden? Hvordan er/var forholdet ditt? Hvordan er du i forholdet?»,  sier Halvorsen. 

Hun mener det også kan være interessant å få vite hva voldsutøverne erfarer på jobben og ellers i hverdagen. 

– Tiden man utøver vold, er jo svært liten i forhold til alle mulige andre stimuli.

Utfordrer etablerte forestillinger

Tradisjonelt var vi sett på vold i parforhold som noe som utøves av menn mot kvinner, men historien er kanskje ikke så enkel. 

– Jeg er veldig opptatt av disse kategoriene om hvem som utøver og hvem som mottar vold, og sette spørsmål ved disse, sier Halvorsen

Det har de siste årene kommet noe mer forskning på kvinner som utsetter partnerne sine for vold, men Halvorsen mener den internaliserte heteronormativiteten i samfunnet gjør det vanskelig dele voldserfaringer i en skeiv kontekst. 

Hun påpeker at stereotypier om maskulinitet ofte blir satt i sammenheng med voldsutøvelse, og at vi ofte, selv uten å mene det, har mer forståelse for voldelige menn enn for voldelige kvinner. 

Den feminine, myke morsrollen har man større problemer med å tenke på som en som skader.

– Man tenker jo at dette maskuline er en pådriver. Jeg tenker jo at for eksempel undertrykt aggresjon kan komme frem som en type maskulinitet, uavhengig av kjønn, egentlig. Er du egentlig nødvendigvis mer maskulin fordi du er mann, spør hun.

De undertrykte av de undertrykte

Halvorsen ønsker å dykke ned i de dypeste fordommene. Hun vil sette forstørrelsesglasset mot minoriteten av skeive kvinner blant minoriteten av voldsutøvende kvinner.

– Man vil jo aldri være uten kontekst. Det er en opplevelse det å være i en kvinnekropp som møter en annen kvinnekropp, i et samfunn som også har fordommer. Kanskje jeg er fordomsfull når jeg sier det, men jeg ville se på dem som på en måte er mest ekskludert fra det som er fordomsfullt fra før, forklarer hun.

Halvorsen har en teori om at volden som kvinner påfører ikke sees som like alvorlig, og at voldsofre i skeive forhold har større utfordringer med å se seg selv som et offer. Mangelen på hjelpetilbud tror hun gjør det enda vanskeligere å adressere vold i lesbiske forhold.

 Hun mener at større åpenhet rundt begge sider av en voldsepisode er viktig, og ønsker at masteroppgaven skal bidra til den åpenheten.

– I beste fall kan studien løfte tematikken, og i gang en tankeprosess rundt det. Både hos de som utøver vold, men også hos organisasjonene som møter dem.