Søker skeive som vil snakke om hatkriminalitet

I disse dager er en gruppe forskere godt i gang med et nytt større forskningsprosjekt med tilnavnet HateCycle som har som mål å lære mer om hvordan hatkriminalitet rammer flere ulike minoritetsgrupper, og hvordan politiet og andre jobber mot det. Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd og ledes fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo.

En av forskerne på prosjektet, Rune Ellefsen, forklarer til Blikk at det er på høy tid at det settes søkelys på dette og at intervjuer er nødvendig for å få dybdeinnsikt i erfaringene til de som har blitt utsatt for hatkriminalitet.

– Det finnes lite dybdekunnskap om disse erfaringene. Formålet med dybdeintervjuene vi nå er i gang med er å undersøke hva de som har vært utsatt for dette har opplevd. 

– Hvordan har de blitt påvirket, hva har de mottatt eller savnet av støtte eller bistand fra offentlige instanser eller andre? Og er det noe de mener bør gjøres annerledes i hvordan politiet og andre offentlige myndigheter jobber mot hatkriminalitet og med støtte til de utsatte, er ifølge Ellefsen noen av de sentrale spørsmålene denne intervjustudien skal svare på. 

Lite kunnskap om temaet her til lands

Selv om det overordnete prosjektet omhandler hatkriminalitet på generell basis, på tvers av ulike minoritetsgrupper, så vil to delstudier også ta for seg skeiv hatkriminalitet spesielt.

– I tillegg til dybdeintervjuene har vi også planlagt en større spørreundersøkelse om hatkriminalitet som lanseres om ikke lenge som retter seg kun mot skeive, sier Ellefsen, som legger til: 

– Vi etterlyser nå i første omgang flere skeive som vil bli intervjuet. 

Flere sider av hatkriminaliteten blir undersøkt i prosjektet, inkludert hvem som står bak. Her er det gjort spesielt lite forskning så langt, og kan være et viktig verktøy både når ofre skal få hjelp, og ikke minst for forebygging av hatkriminalitet.

– I rettssakene vi har observert, alle dommene i hatkriminalitet-rettssakene vi har analysert, så ser vi stor variasjon i hva slags personer som har vært tiltalt og blitt dømt for hatkriminalitet. Men vi jobber fortsatt med analyser her. 

Planen er at forskerne skal gå videre med å undersøke gjerningspersonene, ettersom det foreløpig er for lite kunnskap om dem her til lands.

Traumatisk for mange

En annen delstudie i forskningsprosjektet som pågår nå, vil også publiseres mot slutten av året. Den har kartlagt skeives erfaringer med å anmelde hatkriminalitet til politiet, og årsakene skeive selv oppgir til at de har unnlatt å anmelde hatkriminalitet til politiet. Hele forskningsprosjektet som nå jobbes med er under arbeid ut 2026, så her vil det gjøres grundige undersøkelser og flere ulike delstudier før det konkluderes med noe.

At det ikke er like lett for alle som har vært utsatt for hatkriminalitet å stille til et intervju har forskerne stor forståelse for, men vil likevel oppfordre dem som har mulighet til å delta.

– Vi er klar over at dette kan være vanskelig og traumatisk å snakke om for mange, ved at det kan gjenopplive vonde minner og gi dette mer plass enn man ønsker i livet sitt. 

– Men det er viktig at disse erfaringene kan dokumenteres i forskningen. På den måten kan de som deltar bidra til at vi til slutt kan komme med forskningsbaserte råd og anbefalinger om hva samfunnet kan og bør gjøre annerledes i arbeidet mot hatkriminalitet og bistand til de som rammes av det, anmoder Ellefsen til slutt.

De som ønsker å delta i intervjustudien og lese mer om forskningen, kan gå til prosjektets nettside: C-REX - Senter for ekstremismeforskning