Ytterst få som angrer

En sammenfatting av flere studier i 2021viser at kun én prosent som fikk utført kjønnsbekreftende behandling, angret i ettertid.

En studie publisert nylig av Jama Surgery, med 139 respondenter som alle har fått kjønnsbekreftende behandling ved University of Michigan, viser at flertallet var fornøyd, og at det var ytterst få som angret.

Denne studien føyer seg inn i rekken av flere som viser at at kritikere av kjønnsbekreftende behandlinger tar feil. En sammenfatting av flere studier i 2021viser at kun én prosent som fikk utført kjønnsbekreftende behandling, angret i ettertid. Sammenfatningen omfatter totalt 27 studier, med til sammen 7928 transpersoner som alle hadde fått behandling.

Amerikanske forskere fulgte over 300 transbarn i fem år. Ved slutten av studien i 2022 identifiserte 97,5 prosent seg fortsatt som trans.

7,1 prosent av dem hadde retransisjonert minst én gang, altså gått tilbake til å identifisere seg som det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, eller som ikke-binære. Men det betyr ikke at alle gikk tilbake til å identifisere seg som kjønnet de fikk tildelt ved fødselen.

Rundt halvparten av barna, 3,5 prosent, identifiserte seg som ikke-binære etter fem år. Ved slutten av studien identifiserte rundt 94 prosent seg som binære transpersoner.

Studien omfatter 317 sosiale transisjoner blant amerikanske barn mellom tre og tolv år. 208 av dem identifiserte seg som transjenter og 109 som transgutter ved studiens oppstart.

«Resultatene tyder på at retransisjoner er sjeldne», heter det i studiens konklusjon. «Det er vanlig at transkjønnede unge som gjennomførte en sosial transisjon i tidlig alder, fortsetter å identifisere seg på den måten.»

«Disse resultatene bekrefter behovet for å tro på barn og ungdom når de hevder og deler kjønnet sitt med de voksne», sier Russ Toomey, professor i familiestudier og menneskelig utvikling ved Universitetet i Arizona, til CNN. Toomey var ikke involvert i studien.

«Forhåpentligvis vil disse resultatene dempe ubegrunnede offentlige bekymringer om at flertallet av transkjønnede ungdommer egentlig ikke er transpersoner. Snarere vet transkjønnede barn og ungdom hvem de er, og det er et overveldende flertall av disse barna og ungdommene som beholder denne identiteten flere år senere.»