– Denne går til deg som aller helst bare vil leve et helt vanlig liv, i fred, som deg selv

Denne går til deg som er sliten.

Denne går til deg som må hvile ut etter Pride, fordi Pride er mer kamp enn fest.

Denne går til deg som går på en skole der regnbueflagget ble stjålet. Du som har fått «jævla homo» slengt etter deg én gang for mye. Du som er fotballfan, men ble sviktet av både UEFA og Åge Hareide på en gang. Du som er engasjert i verden rundt deg og følger med på nyheter og samfunnsdebatt, og ender opp med å lese kronikker der din eksistens, dine daglige utfordringer, ditt innerste selv, blir avfeid, latterliggjort og demonisert.

Denne går til deg som er en talsperson. Du som prøver å være hyggelig, imøtekommende, saklig og diplomatisk, samme hva du blir møtt med. Du som tar rollen som buffer. Du som har vondt inni deg, og samtidig gjør ditt beste for at andre ikke skal få vondt fordi du fins.

Denne går til deg som er engstelig for framtida. Du som har en kompis i Entebbe eller en kjæreste i Moskva. Du som har en datter som nettopp fortalte deg at hun er bifil. Du som går til sengs med en isklump i magen, av frykt for at de rettighetene du har til helsehjelp og juridisk anerkjennelse skal tas fra deg med et pennestrøk i morgen.

Denne går til deg som fikk avslagsbrevet fra Riksen i dag. Det sier ingenting om deg. De vet ikke hvem du er; du er deg samme hva de måtte mene og tro.

Denne går til deg som er åpen. Du som står i stormen og vet at du kan bli et mål for hets og vold når som helst. Du som allerede har opplevd hets og vold. Du som tar på deg den modige maska, biter tennene sammen og presser tårene tilbake. Du som snakker, du som skriver, du som synger, du som lager film, du som trosser all motstand og skinner i regnbuens farger fordi det er den du er.

Denne går til deg som ikke er åpen, enten fordi du ikke vil, fordi du ikke kan, fordi du ikke orker, eller fordi du – som rett er – ikke føler at åpenhet er noe andre kan kreve av deg. Deg som ikke vil rugge båten unødig. Deg som ikke har en støttende familie. Deg som må holde forholdet skjult. Deg som sitter med vanskelige tanker rundt tro, tvil og identitet. Deg som vet at du vil miste alt dersom hemmeligheten kommer ut.

Denne går til deg som aller helst bare vil leve et helt vanlig liv, i fred, som deg selv. Du som aller helst bare vil sitte rolig på en fortauskafé med en kopp med noe varmt, slappe av, puste ut, nyte solskinnet og se på menneskene som går til og fra. Mennesker som deg og meg.

Denne går til deg som er sliten.

Jeg ser deg. Og jeg står sammen med deg.

Miriam Aurora Hammeren Pedersen, sosialantropolog, skribent og åpen lesbisk transkvinne.