Nyhet
Riksadvokaten prioriterer ikke lenger hatkrim mot skeive: – Sjokkerende
Hatkrim er ikke lenger en av Riksadvokatens prioriterte områder, noe som betyr at heller ikke politiet vil prioritere det. – Vi er rett og slett ganske sjokkerte, sier FRI-leder Stephen Adom.
Publisert
Sist oppdatert
For knappe tre år siden ble det skeive miljøet utsatt for hatmotivert terror: Natt til paradedagen 25. juni i Oslo i 2022 ble to mennesker drept og 23 personer skadet.
For kun et halvt år siden ble det skeive miljøet igjen rammet da en sommerkveld på Tjuvholmen endte opp i et mareritt: Et homofilt par ble utsatt for knivstikking, og gjerningspersonene ble siktet for hatkriminalitet.
Noen dager etter hendelsen på Tjuvholmen skal en kvinne ha blitt slått ned av tre menn på Grønland i Oslo fordi de trodde hun var trans.
Til tross for dette tar Riksadvokaten nå kriminalitet motivert av hat ut av prioriteringene for politiet og påtalemaktas arbeid for 2025.
Lederen av Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), Stephen Adom, uttrykker vantro over Riksadvokatens beslutning.
– Det kan ikke være sant. Vi er rett og slett ganske sjokkerte, skriver Adom i en pressemelding.
Rammer demokratiske verdier
Riksadvokatens rundskriv skal sørge for aktiv prioritering av saker i politiet over hele landet, for patruljerende, etterforskere og påtalemyndighetene, og angir hvilke saker som får forrang ved ressursknapphet.
Riksadvokaten har lenge sagt at saker som er rasistisk motiverte skal prioriteres, og i 2015 ble hatkriminalitet inkludert i prioriteringene.
I rundskrivet fra 2024 het det, blant annet:
«Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver trygghetsfølelsen i samfunnet. Det skal fortsatt rettes særskilt oppmerksomhet mot straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne».
– Nå er dette tatt ut. Det er svært alvorlig, av mange grunner, blant annet fordi prioriteringen har vært en sentral og viktig grunn til at politiet har kunnet jobbe mer systematisk med disse sakene de siste årene, sier Adom.
Antall anmeldte saker med hatmotiv har økt hvert år siden dette ble en prioritet i 2015. I 2023 ble totalt 1090 hatkrim-saker anmeldt. Av disse var 309 på bakgrunn av seksuell orientering, og 152 anmeldelser var knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
– Vi vet at tilliten til politiet er mye lavere blant skeive, enn i befolkningen ellers, noe som gjør dette enda mer alvorlig. Det vil minke det tillitsskapende arbeidet som er forsøkt etter terrorangrepet.
– Møter med den skeive bevegelsen, store ord og lovnader og ikke minst fysiske ressurser utviklet gjennom gode møter med de skeive organisasjonene, slik som politiets nye nasjonale råd rundt omtale av kjønn, vil miste sin verdi.
Adom er redd for at færre vil anmelde hatkriminalitet i fremtiden.
– Vi vet at mange som utsettes for hatkriminalitet ikke anmelder, i tillegg til at de som gjør det har dårlige møter med politiet. Igjen, vi er sjokkerte nå. Vi frykter at nedprioriteringen av hatkrim-saker vil få store konsekvenser for økte henleggelser og feilregistreringer, sier han.
– Kan ikke aksepteres
Adom bemerker at et av delmålene fram til 2026 i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, som ble lagt fram året etter pride-terroren, er å bekjempe hatkriminalitet rettet mot skeive.
– Vi forstår svært lite av Riksadvokatens prioriteringer nå. Dette går på tvers av alle målsetningene som er satt i samfunnet ellers. Prioritering handler nettopp om hva som får oppmerksomhet og hva som ikke får det. Det virker som Riksadvokaten fullstendig har sovet i timen, sier Adom og avslutter:
– På vegne av våre medlemmer kan vi ikke akseptere at dette blir stående, og vi krever at våre skeive liv og hatet mot oss tas inn igjen i prioriteringene til politiet de kommende årene, og at regjeringen tar tak i dette, om ikke riksadvokaten våkner opp og innser alvoret.
