Dette er en redigert versjon av innlegg først publisert på Facebook. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

De siste ukene har Stavanger Aftenblad (Aftenbladet) skrevet en hel rekke artikler om alt fra undervisning om trans i skolen, til regnbueflagg, til angivelig «sensur» fra Vågen VGS osv.

En hel skog av artikler hvor FRI som regel alltid nevnes.

Vi er problemet, vi er den store stygge ulven. Den som gjør alt så vanskelig.

I gårdagens Aftenbladet sammenlignes vår bruk av regnbueflagget med nazistenes bruk av det norske flagget.

Ikke på et eneste tidspunkt har Aftenbladet vært interessert i å faktisk snakke med FRI. De vil heller snakke om oss.

Og når jeg har forsøkt å ymte frempå at de kanskje i skogen av artikler i alle fall skulle prøvd å snakke med en faktisk transperson (Trenger ikke være meg. Absolutt ikke) så får en beskjed om å heller skrive et innlegg. 

Men, Aftenbladet vil ikke ha innlegg heller. Sender du innlegg til Aftenbladet har du flaks om du i det hele tatt hører noe.

Og da jeg nylig også forsøkte å svare på kommentarer i kommentarfeltet til Aftenbladet hvor FRI ble beskyldt for å blant annet ville senke den seksuelle lavalder, så ble kommentaren moderert bort av avisen.

Mens pedo-konspirasjoner ble stående.

Politisk redaktør i Aftenbladet har selv sittet og spredt disse ideene. Han fortalte i en episode av Aftenbladets podkast at FRI måtte svare på sitt ønske om å senke den seksuelle lavalder.

Og han gjentok det fra scenen under trans pride i april. Det eneste problemet er at: FRI har ingen politikk på å ville senke den seksuelle lavalder.

Og for all del: Jeg er åpen for å snakke om FRIs politikk. Men da må jeg utfordres på det FRI faktisk mener, og ikke det redaktører har fått det for seg at vi står for. 

Og da blir det også ekstra problematisk når vi holdes fra å kommentere påstander om egen organisasjon og bevegelse.

Jeg opplever det som egentlig ganske absurd og skremmende.

I flere år nå har jeg invitert Aftenbladet til å stille akkurat de spørsmålene de vil, til å se hva vi faktisk driver med i FRI Rogaland. Til å se hvordan vi forbereder Pride i Skeivå.

Men de vil ikke det. Det er ikke ønskelig. 

Når jeg for noen uker siden skrev at jeg kom til å gi meg i FRI, på grunn av det enorme trykket en står i som transperson, så er Aftenbladet 100 prosent en del av det problemet.

Det er grenser for hva en skal måtte tåle.

Da også med kaoset rundt Wonderfull World i fjor friskt i minnet. Da jeg ikke ønsket å stille på et arrangement med Anne Kalvig. Som en kommentator i Aftenbladet også var programleder for.

Da var jeg et demokratisk problem.

Aftenbladet har selvsagt aldri nevnt at deres egen dekning førte til at en økte vaktholdet på et arrangement jeg skulle delta på et par dager senere.

Da jeg gikk i parade i Bergen for noen dager siden stod det tungt bevæpna politi langs hele løypen med faste grep om maskinpistolene sine.

Det er ikke fordi noen ikke «Tåler kritikk».

Det er fordi en har sett et helt enormt hat mot skeive. Og dessverre vet man at det hatet er enda sterkere mot transpersoner.

Filter nyheter slo også nylig alarm om det enorme hatet de har observert mot transpersoner: Slå kringvern om transpersoner

TV2 skrev også nå om det økende hatet:  – Jeg venter bare på å bli slått ned

Og det merkes. Jeg merker det. Transfolk rundt meg merker det. Og det er ganske skremmende.

Vi må klare å forholde oss til flere ting samtidig.

Det er helt legitime debatter rundt FRI, trans, Pride osv. Og vi som står i det må tåle å få spørsmål.

Men så må en også samtidig kunne anerkjenne hvordan det er å stå i, hvordan stemningen er nå, hvordan trusselbildet er.

Men det kommer jo ikke spørsmål engang. 

En får ikke utfordre de ideene og oppfatningene som eksisterer nå.

Tilsvar fra Stavanger Aftenblad

Politisk redaktør Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad svarer Karoline Skarstein. – Det var en forsnakkelse, og det beklager jeg.