Meninger
– Alt starter med hverdagshat
– Amors piler ble byttet ut med dødelige skudd og terror, 50 år etter avkriminalisering av homofili i Norge, skriver Frode Aleksander Rismyhr.
Pride ble til sjokk, frykt, død og sorg. Du som fyller kommentarfelt og hverdagsliv med dritt kan i verste fall ha inspirert til terror. Handlinger starter med ord, verdier og holdninger.
Det som skulle være en storstilt feiring av skeiv kjærlighet, mangfold og inkludering endte i en tragedie. Det som etterforskes som terrorangrep i Oslo er ufattelig meningsløst, groteskt og jævlig.
Det er et angrep på oss alle. Det er et angrep på alle dem som fra før av er livredde for å være den de er. Det er et angrep på Norge. Det er et angrep på hele menneskeheten og retten til å elske den man vil.
Når man ser hvor mye hat et regnbueflagg i juni måned kan avle i kommentarfeltene i en hvilken som helst nettavis, i sosiale medier eller i et familieselskap - er det ikke rart at enkelte kan la seg inspirere til å finne på å gå lenger enn ord. Jeg blir ikke overrasket over at noen går til skrittet å drepe. Trolig med følelsen av å ha støtte i sin sak. At det er å gjøre fellesskapet en tjeneste å fjerne disse menneskene som tør å vise sin kjærlighet.
Bygda var ikke klar
I min egen bygd fikk jeg høre at det ikke var rart at det var kommet prideflagg på det lokale kulturhuset, for «nå var jo han Frode Aleksander aktiv der». Det ble ikke sagt med positivt fortegn. Noe av bygdesnakket kom fra en lærer. Godt forbilde for ungene der altså. Foreningen ble også pepret med drittkommentarer og «spyfjes» i sosiale medier.
Bygda var ikke klar for regnbueflagg. De ble til slutt revet ned av hatere. Det er til å bli flau av.
Sjøl har jeg fått beskjed av folk om å fjerne de «jævla homoflagga». Det er heller ikke lenge siden jeg måtte anmelde hatytringer. Til og med på en av mine tidligere arbeidsplasser fikk jeg bivåne homohets. Av sjefen sjøl. Homoskjellsordene satt løst. Ingen sa noe eller grep inn. Samme arbeidsplass kjører litt god gammeldags «pinkwashing» og kliner til med logo i regnbuefarger i juni, samtidig som at ingen har tatt oppgjør med ledelsen som syns det er allright å kalle ansatte «jævla sodomitter» eller gratulere medarbeidere med nye «homsesko».
Homofile blir banka opp på bussen, spytta på og ropt etter på gata. Mange tenker seg om før de holder kjæresten i hånda eller kysser på offentlig sted. Er du uheldig og treffer på en av dem som ikke har fått med seg noe hjemmefra, kan det gå galt. Dette er Norge 2022.
Aldri gi opp å elske
Homofile er overrepresentert på selvmordsstatistikken - både dem som vurderer å ta sitt eget liv, og dem som gjør det. Psykisk uhelse er dessuten en samfunnsutfordring i denne gruppa.
Vi vet at homofile i mange land blir fengslet, pisket, hengt og forfulgt for sin legning. Nå har Norge fått sitt første terrorangrep mot den skeive bevegelsen.
Er det fortsatt noen som mener vi ikke trenger Pride?
Forebygging av hatytringer, diskriminering, hatkriminalitet og i ytre konsekvens terrorisme starter med holdningsskapende arbeid. Rundt middagsbordet og i familien, i klasserommet og skolegården, på fritidsaktiviteter og i vennegjengen, i menigheten og politikken, på arbeidsplassen, på eldretrimmen og på gamlehjemmet. Klinkende klare verdier må slås fast om og om igjen.
Vi må bekjempe daglig hat. Hver dag. I fellesskap. Aldri gi opp å elske. Ingen er fri, før alle er fri.
