Sápmi

Norges første ikke-binære koftekurs har startet

– Det var fint å skape et rom hvor man bare kan være seg selv, sier nestleder i Garmeres, Jouvnas Helmine Bruun Arnesen.

En del kan jo kjenne på at identiteten sin blir gjort til et symbol, en representant for andre enn en selv. Det føler sikkert en del ikke-samiske skeive på også. Så det var fint å skape et rom hvor man bare kan være seg selv, som både samisk og skeiv, sier Jouvnas Helmine Bruun Arnesen, nestleder i den skeive samiske organisasjonen Garmeres, til Blikk.
En del kan jo kjenne på at identiteten sin blir gjort til et symbol, en representant for andre enn en selv. Det føler sikkert en del ikke-samiske skeive på også. Så det var fint å skape et rom hvor man bare kan være seg selv, som både samisk og skeiv, sier Jouvnas Helmine Bruun Arnesen, nestleder i den skeive samiske organisasjonen Garmeres, til Blikk.
Publisert Sist oppdatert

Sist helg gikk startskuddet for Norges første ikke-binære koftekurs. I løpet av året skal ti kursdeltakere skape hver sin gákti (samisk kofte) som respekterer og løfter koftetradisjonen, samtidig som den bryter med tokjønnsmodellen.

– For noen av oss er dette den første kofta vi lager, mens andre har gått med binære kofter før, sier Jouvnas Helmine Bruun Arnesen, nestleder i den skeive samiske organisasjonen Garmeres, til Blikk.

Hin er selv en av deltakerne på kurset, initiert av Garmeres og kunstkollektivet Ergi. De ti deltakerne møttes hos Skien Kunstforening, der de etter planen skal tilbake i desember for å jobbe videre med koftene.

Slekt og skeivhet

«Selv om samisk kultur er i stadig utvikling, forblir kofta kjønnet; det finnes mannlige og kvinnelige versjoner – selv om det finnes samer som definerer seg som verken eller», skrev Garmeres i invitasjonen til kurset.

«Alle samer burde kunne ha en kofte som ikke går på bekostning av egen kjønnsidentitet.»

Deltakerne er etter første kurshelg nå godt i gang med å skape hver sin ikke-binære kofte. Det skjer under veiledning fra duojár (samisk håndverker) Anna-Stina Svakko.

Kurset ledes med stødig hånd av duojár Anna-Stina Svakko (t.h). Her med Rikke Sanni Nikolaisen fra Skien Kunstforening.
Kurset ledes med stødig hånd av duojár Anna-Stina Svakko (t.h). Her med Rikke Sanni Nikolaisen fra Skien Kunstforening.

Før kurset hadde deltakerne videosamtaler med Svakko, forteller Arnesen.

– Vi pratet om alt fra slekt til kjønn, kjønnsuttrykk og skeivhet. Anna-Stina har tegnet mønster til oss, men med rom for tilpasning. Vi snakket også om forventningene til koftene, hvilke binære eller kjønnede elementer vi ville ha med. Så det var et veldig stødig forarbeide, sier Arnesen.

Tar plass

Selv har Arnesen startet på en maskulin kofte, med feminine trekk. Innad i deltakergruppa varierer er det stort spenn i hvilke begreper de bruker om seg selv, både når det kommer til det samiske og det skeive, forteller hin.

– Under kurset pratet vi mest om sømtekniske ting, men utenom det snakket vi også mye om hva det regnbuesamiske rommet egentlig er. Duodje er jo mer enn bare tingene, tradisjonskunnskapen er det sosiale, det kulturelle. Jeg tror det er mange av oss som har savnet et trygt skeivt og trygt samisk rom. Som nestleder i Garmeres tenker jeg også at det det å skape et slikt rom er hele poenget med organisasjonen. Spesielt etter en tid hvor vi er enda mer spredt enn vanlig.

Anna-Stina Svakko instruerer kursdeltakerne i konstruksjon av kofter.
Anna-Stina Svakko instruerer kursdeltakerne i konstruksjon av kofter.

Koftene vil bli forskjellige ut ifra hvilke geografiske tilhørigheter den representerer.

– Ligger de nye designene tett opp mot tradisjonelle kofter eller har dere tenkt helt nytt?

– Hvis det er et helt nytt design, så er det ikke en kofte. Form og dekor avhenger av hvilken slekt man har, så vi lager egentlig bare kjønnsuttrykk som skal romme oss også. På koftekurs vil alle vanligvis sy kofter fra samme område. Når temaet er kjønnskreativt blir det selvfølgelig mange forskjellige, men Anna-Stina er grundig. Noen ender nok opp med noe ganske likt binære kofter.

Viktig anerkjennelse

I mai fikk Garmeres 82.000 kroner fra Sametinget og 100.000 kroner av Kulturrådet til kurset.

– Hva betyr det å både få støtte fra Kulturdepartementet og fra Sametinget til prosjektet?

– Det er en viktig anerkjennelse. Både det å bli sett og tatt på alvor av det samiske samfunnet, men også bli tatt på alvor i flere interseksjoner. I løpet av første kurs var det flere i Skien Kunstforening som ordnet ting for oss, men de lot oss styre alt selv og det føltes fint. Vi fikk forme prosjektet på våre egne premisser.

Når kurset er ferdig, skal arbeidet og koftene inngå i Skien kunstforenings utstilling «Skeive motstandsbevegelser», et samarbeid mellom kunstner Heiki Riipinen, Skiens Kunstforening, Ergi og dragkinggruppa Gutta.

Powered by Labrador CMS