Gjert Rognli er en skeiv kunstner fra Manndalen i Kåfjord Kommune, og er opptatt av identitet, religiøse røtter, seksualitet, stillhet, tid og den samiske kulturen.

Rognli har vært en sentral kunstner under Pride Art ved Oslo Pride, og hans verker har også blitt stilt ut ved det anerkjente kunstmuseet Louvre i Paris. Han var den første samiske kunstneren som stilte ut sitt arbeid ved museet.

Rognlis film «Life is a two-way dream - Eallin lea guovttesuorat niehku» har gjort seg bemerket i utlandet. Filmen fikk sin femte internasjonale filmpris, «Best Cinematography» under Madrid Art Film Festival i Spania i helgen.

Filmen har tidligere mottatt prisen «Best Experimental Film» under L’Age d’Or International Arthouse Film Festival (LIAFF) i India, prisen «Award of Recognition in Documentary Short» under Art Independent International Film Festival i India, samt «Best Experimental Short» under Sacramento Underground Film & Arts Festival i USA.

Filmen er spilt inn i Sapmi, USA, Italia og Spania, og er til nå vist på 35 filmfestivaler rundt i verden. Den står også på programmet til flere filmfestivaler utover vinteren og inn i 2021.

Postmoderne i sameland

Hvis noen føler de må sette en merkelapp på Gjert Rognli, så har de mange å velge blant: kunstner, sjøsame, homo, veganer og nudist. Selv bruker han bare én: Postmoderne.

Les også

Postmoderne i sameland

– Kunsten presset seg på meg i 2004, og jeg klarte ikke å stå i mot. Jeg bestemte meg for å ta tak i livet mitt og finne ut hvilke talenter jeg har. På samme tid som kunsten fant meg, oppdaget jeg min egen sjøsamiske bakgrunn. Det hadde aldri opptatt meg før. Jeg så på meg selv som osloenser og har aldri vært opptatt av bakgrunnen min, hjembygda og den lokale kulturen. Men etter at jeg ble eldre, vokste interessen for familiehistorie og bakgrunnen min fra Manndalen, fortalte Gjert rognli i et intervju med Blikk i 2012.

Hjembygda hans Manndalen er en sjøsamisk bygd i Kåfjord i Troms. Der vokste han opp sammen med to kompiser som også var homofile.

– Det var helt fantastisk ikke å være ensom homo i en liten bygd. Jeg ble likevel en seksuell flyktning og etter hvert dro jeg til Oslo for å finne meg en kjæreste og bra jobb. Men jeg har faktisk aldri opplevd diskriminering i Manndalen. Det henger sammen med at jeg er tøff. Jeg svarer for meg når det trengs. Samtidig menger jeg meg ikke med negative mennesker, bare de positive som gir meg energi. Jeg velger mennesker jeg omgås med omhu,

– Du er homse og same, men kaller deg for postmoderne, hva ligger i det?

– Jeg er norsk, jeg er samisk, jeg er finsk, svensk og russisk. Jeg er sjøsame og homo. Det betyr at jeg kan velge mellom mange identiteter.