Dømt for transhets i historisk Høyesterettssak

Den historiske dommen er den første avgitt på grunnlag av hatefulle ytringer begått på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk etter at dette ble innlemmet i den såkalte «rasismeparagrafen» 1. januar 2021.

I både Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett ble mannen dømt til 21 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot for Facebook-utspillene. I Høyesterett fikk mannen en noe mildere dom. Han er nå dømt til 15 dager betinget fengsel og en bot på 15.000 kroner.

I desember 2021 skrev den 53 år gamle mannen fra bergensområdet en rekke nedsettende kommentarer til en transkvinne i en diskusjonstråd på en Facebook-profil med 585 venner.

«Perverse mannegriser»

«Vi er veldig fornøyd med gjennomslag for dette synet. Denne typen sjikanøse ytringer bikker langt over det som er ytringsfrihet. Når det blir fullt av hat mot transpersoner så er det over grensen for hva som er lovlig, og det har Høyesterett nå bekreftet», sier statsadvokat Rudolf Christoffersen til NRK.

Transkvinnen og den 53 år gamle mannen var gamle kjente, og hadde tidligere blant annet deltatt sammen på såkalte «laiv», en form for improviserte rollespill, heter det i dommen.

Den tiltalte mannen skrev blant annet følgende om fornærmede kvinnen, av retten kalt B, som på dette tidspunktet hadde skiftet juridisk kjønn:

• «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.»
• «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
• «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
• «B» eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»
• Den fornærmede kvinnen i saken skiftet juridisk kjønn i 2017 og skal ifølge rettsdokumentene ha kjent den tiltalte mannen i 15-20 år.

Diskuterer hensikt

Under ankeforhandling 1. september, uttalte påtalemyndigheten ved aktor Rudolf Martin Christoffersen at mannens anke bør forkastes:

– Det er selvsagt fortsatt lov å si biologiske sannheter. Denne saken handler om hatefulle ytringer knyttet til en persons kjønnsidentitet og uttrykk, sa Christoffersen under sin prosedyre ifølge Aftenposten.

Les også:

– Anmeldelsen ble til «fake news» og dro verden rundt

Videre skal ha trukket fram Senterpartipolitiker Jenny Klinge som eksempel. Klinge skapte overskrifter og stor debatt etter sitt utsagn om at det ikke er mulig å «skifte kjønn». Ifølge påtalemyndigheten er Klinges utspill politisk, mens den tiltaltes ytringer er ment som sjikane.

– Personangrep som er fremsatt med ren sjikane som hensikt, rammes lettere en politiske ytringer som del av en politisk debatt, sa Christoffersen.

– Større rom for å diskutere et valg?

– Mens hudfarge og etnisitet er 100 prosent medfødte egenskaper, inneholder kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i en helt annen grad et personlig valg eller vilje, sa mannens forsvarer Jon Wessel-Aas.

– Forstår jeg deg riktig i at du mener det skal være større rom for å diskutere en persons eget valg. Hvor vil du med dette? skal dommerne i Høyesterett deretter ha stilt Wessel-Aas.

– Hvordan skal man forholde seg til at noen sier at de ikke er mann lenger, men kvinne? Hvordan skal man forholde seg til hvilken garderobe man skal være i? Det er legetime spørsmål. Selv om det er sårende. Slik straffelegger man temaer som må være gjenstand for diskusjon, svarte Wessel-Aas.

Omdiskutert paragraf

Paragraf 185 definerer en diskriminerende eller hatefull ytring som det å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen». Brudd på bestemmelsen kan straffes med bot eller fengsel i inntil tre år.

Meninger

– Hatparagrafen bør ramme «de potensielt sett farligste ytringene fra veltalende ideologer»

«Rasismeparagrafen» har flere ganger vært gjenstand for debatt. Senest i kjølvannet av Ytringsfrihetskommisjonens rapport. Terskelen for å anse noe som straffbart bør ikke endres, fastslås det i rapporten, men kommisjonen kom med to alternative forslag til definering av hatefull ytring i bestemmelsen.

Det ene av to forslag til endring definerer hatefulle ytringer som det som «grovt nedvurderer menneskeverdet til noen på grunnlag av deres … [de fem kategoriene som har lovvern]». Dette er beregnet på «folk flest».

Det andre er beregnet på dem som skal anvende loven og definerer en ytring som «hatefull når den på kvalifisert krenkende måte fremmer hat eller forfølgelse mot, oppfordrer eller slutter seg til integritetskrenkelser mot, eller grovt nedvurderer menneskeverdet til noen på grunn av deres … [de fem kategoriene som har lovvern]»