«Vi vet at skeive opplever hat, trusler og vold. Hetsen er spesielt stor mot transpersoner. Sånn skal vi ikke ha det i Norge,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte i regjeringskvartalet 22. juli. Jeg antar at han tok utgangspunkt i den kraftige økningen av anmeldte hatytringer, særlig etter 25. juni.

Ni dager før terroranslaget mot skeive i Oslo, ble trusselen fra ekstrem islamisme mot norske mål nedjustert til lite sannsynlig, under 40 prosent, i PSTs oppdaterte trusselvurdering. Mens det ble ansett som mulig, mellom 40 og 60 prosent sannsynlighet, at høyreekstremistiske angrep ville komme i løpet av de neste atten månedene.

Transpersoner i høyreekstremisters fiendebilde

Kanskje bygde statsministeren i talen sin også på trusselvurderingen PST la fram før 22. juli-markeringen i fjor. Der omtales et ideologilignende høyreekstremistisk budskap:

«Biologiske forskjeller er sentralt, og dette gjelder også kjønnsforskjeller. Stereotypiske kjønnsroller fremmes, hvor menn skal være maskuline og kvinner skal være feminine […] I en tid hvor tradisjonelle kjønnsnormer blir mer flytende ser man en stadig sterkere reaksjon fra høyreekstremister, og dette har medført et økt fokus på blant annet transpersoner i høyreekstremisters fiendebilde.»

I Nasjonal trusselvurdering for 2022 konstaterer PST at den høyreekstremistiske trusselen fremst kommer «fra personer som er radikalisert gjennom deltakelse i høyreekstreme digitale nettverk».

Sannsynligvis blir et eventuelt angrep utført av en enkeltperson, enten som «forsøk på masseskadeangrep eller et målrettet drap på en enkeltperson». Målene kan være «personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, myndighetspersoner, LHBT+ samt tradisjonelle medier».

Voldsforherligende transnasjonale nettverk

Høyreekstremister anser myndigheter og politikere som landssvikere, fordi «de angivelig legger til rette for det påståtte hvite folkemordet […] Konspirasjonsteorier, særlig om Arbeiderpartiet, har sirkulert blant norske høyreekstremister i mange år. Det forventes at Arbeiderpartiet får en mer fremtredende plass i fiendebildet nå som det er det største partiet i den nye regjeringen.»

Les også:

PKI kritiserer Ytringsfrihetskommisjonen: – Vi blir sett på som annenrangs borgere

I norske, nordiske og transnasjonale digitale nettverk PST har kjennskap til, «pågår diskusjoner rundt ideologi, fiendebilder og våpen. Flere av de transnasjonale nettverkene er mer voldsforherligende og inneholder mye terroroppfordrende propaganda. Deltakelse i slike høyreekstreme nettverk kan bidra til at enkelte utvikler et ønske om å begå volds- eller terrorhandlinger.»

Hvor langt rekker lovvernet av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk?

Ytringsfrihetskommisjonens rapport, «En åpen og opplyst offentlig samtale», ble lagt fram 15. august. Kapittel 10 i rapporten tar for seg straffbare ytringer, særlig straffelovens § 185 (se faktaboks).

I rapporten pekes det på et «reelt dilemma», at hatparagrafen «i stor grad brukes om ureflekterte og sterkt nedsettende ytringer og i liten grad rammer de potensielt sett farligste ytringene fra veltalende ideologer».

To saker har ført til domfellelse på bakgrunn av at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk fra 1. januar 2021 har hatt vern mot hatytringer i § 185. Lovvern har også hudfarge eller nasjonal opprinnelse eller etnisitet; religion eller livssyn; seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Bare én sak, fra Sør-Rogaland tingrett i mai, er rettskraftig. «Degenerert som faen» var karakteristikken en 22 år gammel mann ga i et kommentarfelt, av en person som gjennomførte kjønnsbekreftende kirurgi. Det førte til 18 dagers betinget fengsel og 12.000 kroner i bot.

En mann i femtiårene skrev på en Facebook-profil til en tredjeperson med 585 venner: «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft […] Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier […] Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn […] ‘B’ eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»

I Gulating lagmannsrett resulterte dette i 21 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Saken er anket til Høyesterett, som 1. september for første gang behandler en sak om hatytringer på grunnlag av utvidelsen som skjedde for snart to år siden. Ytringsfriheten begrenser lovvernet. Er ytringene «kvalifisert krenkende», som rettspraksis har krevd for at § 185 skal kunne anvendes?

De farligste ytringene rammes ikke av hatparagrafen

Det reelle dilemmaet som kommisjonen påpeker, er at politiske ytringer fra maktpersoner kan ha «større påvirkningskraft enn ren sjikane i kommentarfelt […]

Velartikulerte og godt gjennomtenkte ytringer om å frata noen deres grunnleggende rettigheter har trolig et langt større skadepotensial enn ureflekterte og sterkt nedsettende ytringer som ‘fandens svarte avkom’ […] En ressurssterk og veltalende rasistisk ideolog kan være farligere enn en mindre språkmektig ‘hverdagsrasist’.»

Fordi politiske ytringer har særskilt vern, kan «mer øvede medlemmer av Stopp islamiseringen av Norge (Sian)» slippe unna, «mens en pensjonist som skriver ‘korrupte kakerlakk’ i et kommentarfelt», kan bli dømt.

Straffeloven § 185 er et lite egnet verktøy for å bekjempe dehumaniserende retorikk som «presenteres gjennom memer, satire eller subtilt språk». Mer kunnskap og forskning må til for å avdekke paragrafens sosiale slagside, mener kommisjonen.

Budskap fra «veltalende ideologer»

Professor Elisabeth Lund Engebretsen, Senter for kjønnsstudier, Universitetet i Stavanger, kartla virksomheten til fire norske «antitransaktivistiske» Twitter-kontoer i perioden juni 2020 til juni 2021. Hun la fram en rapport om dette i mai.

Pluss

Les også:

Midt mellom fløyene

I januar i år skrev Tuva sitt første debattinnlegg der hun gikk ut mot begge sider i den såkalte «transdebatten».

Twitter-kontoene seiler under kvinnesaksflagget. Men de fremmer et syn på kjønnsmangfold og samfunnsutviklingens skjevheter som har likhetstrekk med det høyreekstremistiske tankegodset, omtalt av PST.

De redigerte mediene brukes flittig av dem som står bak disse Twitter-kontoene. Hovedbudskapet er at myndighetene og politikerne har gjort knefall for «kjønnsidentitetsideologi», gjennom å gi kjønnsinkongruente rettigheter. Dette styrer angivelig samfunnsutviklingen. Intrikat akademisk sjargong skal bevise at en biologibasert tokjønnsmodell er den eneste tenkelige. Det hevdes å være en uomtvistelig vitenskapelig sannhet.

De fremste talspersonene for dette synet opptrer med imponerende akademiske titler – det skal øyensynlig borge for sannhetsgehalten. De er «veltalende ideologer».

Politikere og partier var mål for Twitter-baserte kampanjer

Sentrale politikere og politiske partier utgjorde mål for de Twitter-baserte kampanjene Lund Engebretsen analyserte. Nåværende statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet var ofte omtalt. Størst oppmerksomhet fikk Bent Høie og Anette Trettebergstuen.

Høie var helseminister da Stortinget i 2016 vedtok hatobjekt nummer én, Lov om endring av juridisk kjønn. Blant de profilerte politikerne finnes også Erna Solberg og Abid Raja. Alle anses som svikere: de har anerkjent kjønnsmangfold.

Ytringsfrihetskommisjonen tar i rapportens kapittel 10 opp «mengdeproblemet: Ytringer som er godt innenfor det lovlige, kan oppleves som ubehagelig og utmattende, kanskje også skremmende, dersom det kommer mange av dem».

Lund Engebretsens rapport omfatter flere tusen tweets og retweets. Analysen viser at individuelle transaktivister ble angrepet gjentatte ganger. Fri var særlig utsatt. Hyppige referanser til medspillerne og eksterne sympatisører skapte inntrykk av at følgerne var mange. Internasjonale samarbeidspartnere nevnes ofte, som LGB Alliance in the UK.

Kontoene er kjent fra Ellingsen-saken

De fire kontoene Lund Engebretsen analyserte var (@WhrcN); Mot strømmen (@Sappfo_); kontoen (@llh2019) drevet av Foreningen for lesbiske, homofile og bifile av 2019 og (@MatriarkenN), knyttet til Matriarken forlag.

Flere av kontoene er kjent fra Ellingsen-saken. Den har Blikk omtalt, og gitt innsikt i hva ytringene dreier seg om. Kontoen (@WhrcN) hadde tilknytning til det som i dag kalles Women’s Declaration International (WDI) Norge, der Christina Ellingsen er leder.

Christine Marie Jentoft, Fris rådgiver for kjønnsmangfold, har anmeldt henne for hatytringer. Saken etterforskes.

En fare for grunnleggende menneskerettigheter

Essensen av Ellingsens upolerte ytringer: Det må være lov å uttrykke «biologiske sannheter». Per-Willy Amundsen, FrP, leder av Stortingets justiskomité, kommenterte anmeldelsen i Nettavisen 3. juni: «Å risikere rettslig forfølgelse for å ytre biologiske sannheter er absurd. Men det var dette vi [FrP, Høyre, og Sp] fryktet. Den stadige utvidelsen av ‘hatpratparagrafen’, str.lov §185, er en samtidig innskrenkes [sic!] av ytringsfriheten.»

Ellingsen har fått martyrstatus i de internasjonale nettverkene WDI Norge og meningsfellene er en del av. Et eksempel på omfanget og styrken denne nettbaserte «bevegelsen» har fått: Tysklands regjering foreslår lovgivning som ligner den norske loven om endring av juridisk kjønn. Ellingsen-sympatisører demonstrerte ved den norske ambassaden i Berlin 30. juni, da forslaget ble lagt fram.

– En anmeldelse ble til «fake news» og dro verden rundt

Christine Marie Jentoft anmeldte langvarig trakassering og transhets. – Jeg har sett folk på internett uttrykke flere ønsker om at jeg burde skytes, skriver hun om tiden etter anmeldelsen.

Et slikt bakteppe setter Lund Engebretsens konklusjon inn i et dagsaktuelt og konkret perspektiv: Reaksjonært populistiske aktører forsøker å påvirke samfunnsdebatten, med påstander om at anerkjennelse av kjønnsmangfold truer moralske normer, tradisjonelle familieverdier og kvinners rettigheter. Kampanjene representerer en fare for grunnleggende menneskerettigheter og til syvende og sist demokratiet. Virksomheten må tas alvorlig.

Konspirasjonsteorier fra venstresidefeminister

AUFs leder Astrid Hoem viste i en tale på Utøya 4. august til at Arbeiderpartiet og AUF har oppfordret høyresiden i norsk politikk til å ta ansvar for et oppgjør med høyreekstremisme. Muslimer er bedt om å ta oppgjør med ekstrem islamisme.

Tilsvarende, sa Hoem, må norsk venstreside ta «et særlig ansvar når vi ser hatet blusse opp i de som føler en tilhørighet til oss. Transpersoner opplever hat fra alle hold.» Det gjelder høyreekstreme, konservative religiøse, «men også stemmer på venstresida, som høylytt kommer med ytterliggående utsagn mot transpersoner».

Hun konkretiserte: Hetsen og trakasseringen kommer fra dem «[s]om sier at biologiske menn aldri kan bli kvinner, som sprer konspirasjonsteorier om transpersoner, som bruker feminismen som et argument for å hindre folk fra å være den de er.»

«Og vi vet at før volden, kommer avhumaniseringen»

Kampanjene som skal svekke kjønnsinkongruentes rettigheter er urovekkende. Men hat og fordommer må fram i lyset, om det skal kunne bekjempes.

Jeg mener at sentrale og representative elementer i kvinnebevegelsen må gjøre felles front med kjønnsinkongruente: Vi må sammen møte utfordringer som vold, trakassering og diskriminering.

Aktiviteten til Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, basert ved Oslo politidistrikt, vil ventelig gi resultater. Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler også at det gis støtte til organisasjoner som kan motvirke hatytringer, og at alternative straffemetoder vurderes.

Leder for Ekstremismekommisjonen, Cathrine Moe Thorleifsson, advarte i A-magasinet 1. juli: «Vi har sett en tilspisset diskusjon om for eksempel transpersoner i ulike subkulturer på nettet. Det er en økt moralsk panikk over noe som anses som grenseoverskridende og en trussel mot samfunnsordenen. Og vi vet at før volden, kommer avhumaniseringen.»

Ideologisk baserte påstander om farene som kjønnsmangfold representerer, kan i verste fall inspirere «en ensom ulv, en av oss», til å forlate ekkokammeret for å begå voldshandlinger. Ideologene må møtes med effektive tiltak.

.

Terje Flisen er kjønnsinkongruent. Hun har identifisert seg som Tuva siden barndommen, og er i ferd med å endre navn og juridisk kjønn.