Trans

Høyesterett behandler nå historisk transsak

Dette er hva som skjedde under ankeforhandlingen 1. september, da Høyesterett for første gang behandlet en sak om hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønnsidentitet.

Utsagnet «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn» er noe av det mannen skrev til transkvinnen på Facebook i desember 2021.

Utsagnet «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn» er noe av det mannen skrev til transkvinnen på Facebook i desember 2021.

Publisert

Den historiske ankesaken er den første saken om hatefulle ytringer begått på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som har nådd Høyesterett etter at dette ble innlemmet i den såkalte «rasismeparagrafen» 1. januar 2021.

Den 52 år gamle mannen fra Bergensområdet ble dømt for å ha skrevet en rekke nedsettende kommentarer til en transkvinne i en diskusjonstråd på en Facebook-profil med 585 venner i desember i 2021.

I både Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett ble mannen dømt til 21 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot for Facebook-utspillene.

Høyesteretts avgjørelse ventes å bli klar om noen uker.

«Perverse mannegriser»

Den tiltalte mannen skrev blant annet følgende om fornærmede kvinnen, av retten kalt B:

  • «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.»
  • «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
  • «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
  • «B» eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»
  • Den fornærmede kvinnen i saken skiftet juridisk kjønn i 2017 og skal ifølge rettsdokumentene ha kjent den tiltalte mannen i 15-20 år.

Diskuterer hensikt

Under ankeforhandling i går, uttalte påtalemyndigheten ved aktor Rudolf Martin Christoffersen at mannens anke bør forkastes:

– Det er selvsagt fortsatt lov å si biologiske sannheter. Denne saken handler om hatefulle ytringer knyttet til en persons kjønnsidentitet og uttrykk, sa Christoffersen under sin prosedyre ifølge Aftenposten.

Videre skal ha trukket fram Senterpartipolitiker Jenny Klinge som eksempel. Klinge skapte overskrifter og stor debatt etter sitt utsagn om at det ikke er mulig å «skifte kjønn». Ifølge påtalemyndigheten er Klinges utspill politisk, mens den tiltaltes ytringer er ment som sjikane.

– Personangrep som er fremsatt med ren sjikane som hensikt, rammes lettere en politiske ytringer som del av en politisk debatt, sa Christoffersen.

– Større rom for å diskutere et valg?

– Mens hudfarge og etnisitet er 100 prosent medfødte egenskaper, inneholder kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i en helt annen grad et personlig valg eller vilje, sa mannens forsvarer Jon Wessel-Aas.

– Forstår jeg deg riktig i at du mener det skal være større rom for å diskutere en persons eget valg. Hvor vil du med dette? skal dommerne i Høyesterett deretter ha stilt Wessel-Aas.

– Hvordan skal man forholde seg til at noen sier at de ikke er mann lenger, men kvinne? Hvordan skal man forholde seg til hvilken garderobe man skal være i? Det er legetime spørsmål. Selv om det er sårende. Slik straffelegger man temaer som må være gjenstand for diskusjon, svarte Wessel-Aas.

Omdiskutert paragraf

Paragraf 185 definerer en diskriminerende eller hatefull ytring som det å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen». Brudd på bestemmelsen kan straffes med bot eller fengsel i inntil tre år.

«Rasismeparagrafen» har flere ganger vært gjenstand for debatt. Senest i kjølvannet av Ytringsfrihetskommisjonens rapport. Terskelen for å anse noe som straffbart bør ikke endres, fastslås det i rapporten, men kommisjonen kom med to alternative forslag til definering av hatefull ytring i bestemmelsen.

Det ene av to forslag til endring definerer hatefulle ytringer som det som «grovt nedvurderer menneskeverdet til noen på grunnlag av deres … [de fem kategoriene som har lovvern]». Dette er beregnet på «folk flest».

Det andre er beregnet på dem som skal anvende loven og definerer en ytring som «hatefull når den på kvalifisert krenkende måte fremmer hat eller forfølgelse mot, oppfordrer eller slutter seg til integritetskrenkelser mot, eller grovt nedvurderer menneskeverdet til noen på grunn av deres … [de fem kategoriene som har lovvern]»

Powered by Labrador CMS