Hatkrim
Politiet trapper opp innsatsen mot hatkriminalitet
– Du skal møte et kompetent politi uavhengig av hvor i landet du anmelder, sier leder av hatkrimgruppa, Monica Lillebakken.
.
Tidligere i år besluttet politikerne å styrke politiets innsats mot hatkriminalitet med et nasjonalt kompetansemiljø. Oslo politidistrikts hatkrimgruppe flyttes fra Manglerud til Grønland og skal nå arbeide med hatkrimsaker over hele landet.
Hatkrimgruppa ble opprettet i 2014 og har hatt som hovedansvar for å etterforske og påtale hatkrimsaker som skjer i Oslo politidistrikt.
– Dette skal vi fortsette med. Oppdraget gruppa har fått fra Politidirektoratet er å etablere et nasjonalt kompetansemiljø til støtte for alle politidistrikt, sier Monica Lillebakken, leder av hatkrimgruppa.
– Målet må være at du skal møte et kompetent politi uavhengig av hvor i landet du anmelder hatkriminalitet.
.
Øker nasjonal kompetanse
Hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt startet med to etterforskere og en jurist i halv stilling. De har gradvis økt bemanningen, men etter at de fikk oppdraget med å etablere et nasjonalt kompetansemiljø har de ytterligere styrket gruppen. Nå er de åtte etterforskere og to politijurister.
– Den store styrkningen ligger på juristsiden, og her håper vi at det gir oss muligheter til å bringe egnede saker inn for Høyesterett for avklaring, også når det gjelder straffenivået, sier Lillebakken.
– Kompetansemiljøet skal tilby politidistriktene kompetanseheving på feltet og, ved behov, gi bistand i konkrete saker. Det skal bygge på og forsterke allerede eksiterende miljøer som har kunnskap om feltet. Tanken er å bygge på den kompetansen og erfaringene vi har gjort oss nå i løpet av syv år, og bidra med opplæring og veiledning til politidistriktene. Det er heller ikke slik at dette skal gå en vei. Jeg tenker at distriktene har mer kompetanse nå enn vi hadde tilbake i 2014, men vi må forsøke å få til en mer helthetlig tilnærming til disse sakene.
.
Vil avdekke mørketallene
Anmeldte tilfeller av hatkriminalitet begått på bakgrunn av seksualitet har ligget på rundt 50 saker i året de siste fire årene. De fleste innebærer vold og hatefulle ytringer.
I år kommer tyveri og skadeverk av Prideflagg komme til å påvirke hatkrimstatistikken, i følge Lillebakken. I tillegg vil det for første gang føres statistikk over hatkriminalitet begått på bakgrunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
En av de største utfordringene hatkrimgruppa møter på i dag er de store mørketallene i statistikken. Lillebakken sier også at politiet kan stå overfor såkalt «doble mørketall».
– Politiet fører en manuell registrering av anmeldelser. Det betyr at de som tar imot anmeldelsene må gjenkjenne en hatkrimsak og registrere den som dette. Det er også viktig at man som utsatt for hatkriminalitet sier tydelig ifra om at det er dette man har opplevd, sier Lillebakken.
– Om en hatkrimsak ikke registreres som hatkrim, vil den forsvinne i politiets eget system. Da finner den aldri veien til oss, slik at vi kan ta den videre. Dette er et noe av hovedmandatet til det nye kompetansemiljøet, å få de ulike politidistriktene til å gjenkjenne og registrere hatkriminalitet, slik at vi får et større overblikk.
Lillebakken sier de også vil fortsette samarbeidet med interesseorganisasjoner, som de ser på som deres forlengede arm ut til de som utsettes for hatkriminalitet.
.
.
Overtar nasjonal tipsportal etter Kripos
Hatkrimgruppa overtar den nasjonale tipsportalen på hatefulle ytringer. Dette er det Kripos som tidligere har hatt ansvar for.
– Vi tror at det vil være å gi oss et mer helhetlig blikk på hva som skjer ute i samfunnet, samtidig som det kan hjelpe oss med å avdekke mer av det som skjer på nettet, sier Lillebakken.
– Nå får vi et nasjonalt overblikk. Vi kan for eksempel se om en gjerningsperson opererer i flere distrikter. Der kompetansen rundt i landet kan være varierende, kan hatkrimgruppa opprette saker hvis vi finner ut at noen av disse tipsene er straffbare.
.