Når blir vold til hatkrim?

Lørdag 18. juni ble en 28 år gammel mann utsatt for grov vold på et utested i Sarpsborg under Sarpsborgs første pridemarkering. Dette skal ha skjedd på toalettet på utestedet. Ifølge NRK, skal minst tre personer ha angrepet ham, og sparket og slo ham mens han lå nede.

Et vitne som fant mannen på gulvet inne på toalettet forteller til NRK at de tre gjerningspersonene kom tilbake, ropte homofobiske skjellsord som «jævla homoer» og «dere kan knulle hverandre i ræva» og fortsatte å sparke den 28 år gamle mannen.

Politiet i Sarpsborg har startet etterforskning i saken. Seksjonsleder for etterforskning, Daniel Holm, forteller NRK at hatkriminalitet generelt er «på blokka i forbindelser med voldshendelser», men at de per nå ikke har «noe informasjon om det er et motiv i denne saken».

Monica Lillebakken, fagspesialist ved nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, sier politiet gjør skjønnsmessige vurderinger i hatkrimsaker.

– I utgangspunktet legger politiet fornærmedes forklaring til grunn om et eventuelt motiv. Politiet kan også huke av et hatmotiv hvis det foreligger opplysninger i saken som tilsier dette, sier Lillebakken til Blikk.

– Å fastslå motivet bak et lovbrudd kan imidlertid vanskelig, spesielt innledningsvis i en sak, hvor informasjonen kan være uklar.

Lillebakken ønsker ikke å uttale seg om enkelttilfellet i Sarpsborg, men svarer på generelt grunnlag.

– Hvis fornærmede eller et vitne oppfatter en hendelse som hatkrim, eller hvis det foreligger informasjon som kan peke mot dette, registrerer vi hendelsen som hatkrim.

I fjor var 26 prosent av alle registrerte hatkrimsaker relatert til seksuell orientering. Dette skyldtes i stor grad et høyt antall saker som omhandlet vandalisering av regnbueflagg.

Lillebakken sier politiet heldigvis ikke har opplevd en like stor mengde saker tilknyttet skadeverk/tyveri av prideflagg i juni i år.

Les også:

Trans inn i hatkrimstatistikken