Transminnedagens dystre tall

Siden 2008 har det blitt registrert 3664 drap på transpersoner. Fredag 20. november markeres Transminnedagen.

Publisert Sist oppdatert

Definisjon av hatkriminalitet

Hatkriminalitet er et begrep som ofte anvendes for å beskrive kriminalitet som er motivert av hat knyttet til egenskaper ved enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. Straffeloven trekker rammen for hvordan norsk politi og påtalemyndighet avgrenser hatkriminalitet. Lovbrudd som «har sin bakgrunn i negative holdninger til andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne» vil normalt kunne betegnes som hatkriminalitet.

En straffbar handling vil kategoriseres som hatkriminalitet i politiets register enten ved at det straffbare forholdet rammes av bestemmelser i straffeloven som er å betrakte som hatkriminalitet, det vil si straffeloven §§ 185 og 186, eller ved at anmeldelsen gjelder andre straffebestemmelser som er særskilt merket som hatkriminalitet i politiets register.

I 2020 har 350 transpersoner mistet livet som følge av drap og overgrep. Det er en økning fra fjoråret, da antallet var 331.

Tallene er samlet av Transrespect versus Transphobia (TvT), et prosjekt styrt av Transgender Europe (TGEU), som er et nettverk av forskjellige organisasjoner som arbeider for å bekjempe diskriminering av transpersoner og støtter transfolks rettigheter.

Ifølge listen, som publiseres årlig knyttet til Transgender Day of Remembrance, på norsk Transminnedagen, er gjennomsnittsalderen på ofrene 31 år, hvorav den yngste var 15 år.

22 prosent av ofrene ble drept i eget hjem. Flertallet av drapene ble utført i Sentral- og Sør-Amerika, totalt 287. De fleste drapene ble utført i Brasil. Brasil toppet også fjorårets dystre liste. Så følger Mexico og USA. Ifølge Human Rights Campaign (HRC) er tallene bare toppen av et isfjell og mørketallene er nok mye høyere.

Drapene er preget av hat og ekstrem vold. Ofrene har blitt kvelt til døde, men også brent levende.

Korona og hat

Ifølge TGEU har koronapandemien hatt ekstremt negativ innvirkning på marginaliserte grupper i samfunnet, som lhbtq-gruppen.

«I krisetider er det de som lever i randsonene som lider mest» sier Lukas Berredo, talsperson for TGEU, i et intervju med Forbes.

«Pandemien og følgene av den rammer transpersoner som er hjemløse hardt. Det samme gjelder sexarbeidere, migranter, flyktninger, asylsøkere, mennesker med nedsatt funksjonsevne, fattige og eldre. Disse gruppene rammes ikke bare av selve viruset, men også av manglende helsevesen og sosioøkonomiske og politiske følger av pandemien» sier Berredo.

I krisetider er det de som lever i randsonene som lider mest.

Lukas Berredo

Toppen av isfjellet

TGEU er også bekymret over utviklingen i en rekke land som følge av pandemien.

«Vi registrerer at noen regjeringer bruker pandemien som en unnskyldning for å bryte menneskerettighetene, som igjen fører til mer systematisk diskriminering av transpersoner og andre marginaliserte grupper», sier Berredo til Forbes.

Siden 2008 har rapporten «Trans Murder Monitoring» registrert drap på transpersoner hvert år i tidsrommet 1. oktober og 30. september. Siden prosjektet startet for 12 år siden, har de registrert 3664 dødsfall.

Til tross for at tallene må sees i sammenheng med å være 'toppen av isfjellet', påpeker rapporten at det er en «alarmerende» og stigende trend i dataene fra 2008 til 2020.

«Bak den statistiske representasjonen av tall og prosentandeler, er det mennesker hvis liv vi verdsetter og som vi, som samfunn, ikke klarte å beskytte», sier TvT i en pressemelding.

Transkvinner mest utsatt

Transkvinner er de mest sårbare, og står for 98 prosent av de drepte. Tallene avdekker også at noen grupper innen trans og ikke-binære er mer sårbare enn andre. Siden oppstarten av rapporten «Trans Murder Monitoring» i 2008 har 62 prosent av drapene skjedd i sexarbeidermiljøet.

I Europa var halvparten av de 11 registrerte drapene i år migranter. I USA var 79 prosent av de registrerte drepte melaninrike transkvinner. Tallene viser at transkvinner er de mest sårbare. 98 prosent av de drepte i år var transkvinner eller trans-feminine personer.

Norske tilstander

I Norge har det lenge vært ført en kamp for å få trans, kjønnsidentitet og uttrykk inn i straffeloven.

I april i år foreslo regjeringen å gi transpersoner et sterkere vern mot diskriminering i straffeloven. Regjeringens foreslag var å inkludere «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i en rekke bestemmelser i straffeloven.

– Det er viktig at det strafferettslige vernet mot diskriminering er tilpasset virkeligheten. Personer som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger, er en utsatt gruppe når det gjelder diskriminering, trakassering og vold, uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) mente inkluderingen vil ha betydning for holdninger i samfunnet.

– Både i et likebehandlings- og i et rettferdighetsperspektiv er det riktig at også transpersoner gis det samme strafferettslige vernet som for eksempel homofile. Et strafferettslig vern vil dessuten gi uttrykk for en norm som kan ha betydning for holdninger og oppfatninger i samfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Kampen for inkludering i straffeloven startet lenge før regjeringen tok tak.

Arbeiderpartiet, med blant andre Anette Trettebergstuen og Jon Reidar Øyan i spissen, leverte i januar 2018 et representantforslag til Stortinget om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet.

3. november stemte et stort flertall på Stortinget for at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal tas inn i straffeloven. I tillegg stemte det samme flertallet for at ordlyden homofil orientering skal endres til seksuell orientering og dermed gi bifile et bedre vern.

Transminnedagen

I Norge markeres Transminnedagen fredag 20. november.

FRI, FRI Oslo og Viken, Skeiv Ungdom Oslo og Viken, Transpolitisk utvalg (Skeiv Ungdom), PION, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, Salam Norge, Skeiv Verden, Skeivt Kristent Nettverk og Skeivt Studentforum inviterer til årets markering av Transminnedagen.

For å markere dagen og de som har gått bort i året som har gått, starter markeringen med lystenning kl. 18. Arrangementet strømmer en videokavalkade fra de ulike organisasjonene, der det snakkes om vanskeligheter, rettigheter og hvorfor Transminnedagen er viktig. Etter dette blir det åpent for samtale og samvær for de som ønsker det på Zoom.

Info: Markering av Transminnedagen