Helsestasjon for kjønn og seksualitet får 1,3 millioner

Bystyret i Oslo har bevilget 1,3 millioner til Helsestasjon for kjønn og seksualitet.

– Vi fikk 1,3 millioner mindre fra Helsedirektoratet i år, så denne bevilgningen er altså midler vi ikke fikk for 2022. Vi har nå 70 personer på venteliste, unge som ikke har noen andre tilbud å gå til. Vi er veldig lettet over disse midlene, men trenger en kraftig økning for at alle de som står på venteliste skal få hjelp, sier avdelingsleder ved Helsestasjon for kjønn- og seksualitet (HKS) Ingun Wik til Blikk.

Wik forteller at det lå an til at Helsestasjonen måtte kutte i minst én stilling. Etter medieoppmerksomheten i april, da HKS i en periode måtte stenge sitt tilbud, opplevde de i tillegg at flere kontaktet dem for hjelp. Dette gjorde ventelistene enda lengre og situasjonen enda mer presset.

– For oss var det veldig merkbart at flere tok kontakt. Mange har ikke visst om oss før dette skjedde. Vi har fått mange henvendelser fra folk innad i Oslo, men også utenfor, sier Wik.

– Ikke en ekstrabevilgning

Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold har lenge jobbet for å bedre helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Dette er et rådgivende organ for byrådet og bystyret i saker som angår kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter.

Rådsleder Marit Bjerke forteller at de tok kontakt med politikere fra alle partier før saken skulle behandles i bystyret.

– Vi har jobbet systematisk med denne bevilgningen det siste året, da det ble tydelig at de sto i fare for kutt. Vi tok kontakt med politikere på tvers av partigrupper, og jeg er veldig fornøyd over at alle har lyttet og tatt dette på alvor, sier Bjerke.

– Dette dekker opp for de 1,3 millionene de ikke fikk fra Helsedirektoratet i fjor, sånn at de kan fortsette arbeidet på samme nivå som de er nå. Midlene er ikke en ekstrabevilgning, men sikrer at det ikke blir noen reduksjon i tilbudet de har nå.

Les også:

Et «transskrik» om hjelp

Flere ble rystet da Oslo kommunes helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) varslet behandlingsstopp av nye pasienter. – Det er snakk om en livreddende behandling. Dette er nødvendig helsehjelp, sier PKI-leder Isak Bradley til Blikk.

Vil gjøre HKS til nasjonalt kompetansesenter

– Vi ønsker at helsehjelp skal gis på lavest mulig nivå. I og med at det ikke lenger eksisterer noen diagnose, mener vi Helsestasjonen, etter 30 års erfaring, er et godt eksempel på hvordan man kan gi et godt Helsetilbud til denne gruppen, sier Bjerke.

– Med Helsestasjonen som modell, burde man kunne opprette lignende regionale sentre rundt i landet.

Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold håper at HKS på sikt får status som nasjonalt kompetansesenter. Dette er også en målsetning i Oslo kommunes handlingsplan «Stolt og fri» fra 2021. Her står det at kommunen «vil videreutvikle og styrke tilbudet ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS), om rådgiving om kropp, seksualitet og kjønnsidentitet.»

– Jeg har vært i kontakt med veldig mange transpersoner og ikke-binære, som alle har høy tillit til Helsestasjonen. Mange av dem har høyere tillit til Helsestasjonen enn til Rikshospitalet. Det viser at Helsestasjonen gjør en god jobb.

– Det at diskusjonen om behandling har hardnet seg, hjelper ikke pasientgruppen. Uenigheten om behandling av transpersoner ligger ikke mellom Rikshospitalet og Helsedirektoratet, men mellom Rikshospitalet, Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon. Jeg tror alle ønsker et best mulig helsetilbud.

– Pasienter og leger ringer oss

Wik sier at også HKS ønsker status som nasjonalt kompetansesenter.

– Det er et veldig stort ønske vi har. Folk i Oslo har tilgang til dette, men bor man utenfor kommunegrensa har man ikke det. Vi opplever at pasienter og leger ringer oss og er misfornøyde med dette, sier Wik.

– Vi fungerer per i dag fungerer som et nasjonalt kompetansesenter, selv om vi ikke er organisert innenfor spesialisthelsetjenesten. Vi er et desentralisert helsetilbud som jobber med kartlegging og behandling som ikke regnes som høyspesialisert. Nasjonal behandlingstjeneste ved Rikshospitalet utreder bare for diagnoser og har ingen psykososial oppfølging verken før, under eller etter diagnosesetting. Vi mener at er det er muligheten for den tette psykososiale oppfølgingen parallelt som er det viktigste for denne gruppen.

Les også:

– De driver profesjonskamp på vårt barns grav

Oslo Universitetssykehus klagde inn Helsestasjonen for kjønn og seksualitet til Statsforvalteren etter at en mindreårig pasient tok sitt eget liv. Foreldrene til den avdøde ungdommen opplever saken som en stor påkjenning.