«Skeiv kvinnehelse – en glemt del av kvinnekampen»

(Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen)

I anledning den internasjonale kvinnedagen rettes oppmerksomheten mot kvinners manglende likestilling over hele verden. Det som på folkemunne kalles «kvinnehelse» er et politisk lavt prioritert område.

Kvinner opplever generelt mer smerte og dårligere helsetjenester. Kvinners smerte er ofte undervurdert og anses å ha mer diffuse symptomer enn menn. Såkalte «kvinnesykdommer», som endometriose, er lavt prioritert når det gjelder behandling. Det er derfor viktig at sykdommer og helsetilstander som kun eller hovedsakelig rammer kvinner og livmorbærere gis oppmerksomhet på den internasjonale kvinnedagen.

Kvinner i marginaliserte grupper lider mer under konsekvensene av å leve i en patriarkalsk samfunnsform. På grunn av sin minoritetsstatus kan mennesker lide av økt stress.

Dette minoritetsstresset påvirker helsen, både somatisk og psykisk, og dermed også livskvaliteten. Skeive kvinner utgjør en slik marginalisert gruppe. I denne teksten er kategorien «skeive kvinner» et paraplybegrep for blant annet lesbiske, bifile kvinner og transkvinner.

Skeive kvinner har de samme problemene som alle kvinner i helsevesenet, når det kommer til mangel på likeverdige tjenester. Men skeive kvinner møter også flere utfordringer og bekymringer, ikke bare på grunn av kjønnet deres, men på grunn av hvem de er og hvem de elsker. I et samfunn der heteroseksualitet er normen blir situasjonen til skeive kvinner ofte usynliggjort. Både å være åpen og ikke være åpen er valg som kan føre til minoritetsstress.

Når en skeiv kvinne er åpen om sin skeivhet, er hun også åpen for å ta imot og forholde seg til omverdenens reaksjoner. Ettersom kvinner generelt allerede er dårligere stilt når det gjelder helsehjelp, gjør dette skeive kvinner ekstra sårbare.

Flere studier peker på samme resultat. Sammenlignet med andre kvinner har lesbiske og bifile kvinnerhøyere risiko for å lide av visse sykdommer. Skeive er generelt mer sårbare forhjerte- og karsykdommer. Lesbiske er også mer utsatt forgynekologisk kreft, mens transkvinner har høyere risiko forseksuelt overførbare infeksjoner.

Skeive kvinner lider også i større grad av psykiske problemer. Følelsen av ekskludering kan være en årsak til dårligere psykisk helse. Enengelsk helserapport med over 5.000 deltakere viser at både lesbiske og bifile kvinner oftere lider av angst. Transpersoner og lesbiske i Storbritannia vil sannsynligvis oftere rapportere omulik behandling og manglende forståelse fra helsepersonell.

En ny, svensk studie, gjennomført i 2022 av RFSL Stockholm, viser at helsepersonells reaksjon på seksuell identitet påvirker hvorvidt den skeive kvinnen skammer seg over legningen sin. Dermed bidrar helsetjenestene paradoksalt nok til å forverre helsen. Studiens resultater tyder på at helsevesenet mangler kunnskap når det gjelder behandling av skeive kvinner. Dette fører igjen til at skeive kvinner i større grad unngår å oppsøke helsehjelp.

På sikt fører denne unngåelsesatferden også til svekket helse – både psykologisk og somatisk. Fordomsfull eller inkompetent behandling fører til at skeive kvinner som bestemmer seg for å oppsøke helsehjelpe unngår å nevne sin seksuelle identitet. Den svenske studien viser at helsepersonell trenger mer kunnskap om behandling og omsorg for skeive kvinner. Svensk helsepersonell mangler for eksempel kunnskap om celleprøvetaking og seksuelt overførbare sykdommer hos skeive kvinner. Flere har fått avslag da de ba om å bli testet.

Det er rimelig å tro at resultatene fra den svenske studien kan oversettes til norske forhold. I Norge er bifile og transkvinner overrepresentert når det gjelder dårligereselvvurdert helse. Ennorsk rapport laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) peker på at bifile kvinner har større helseproblemer enn kvinner med annen seksuell legning. Bifile kvinners helse viser seg generelt å være dårligere, men gruppen lider også i større grad av psykiske plager og alkoholmisbruk.

De ovennevnte studiene viser at helsevesenet mangler kunnskap om helsehjelp til skeive kvinner. Det viser seg også at denne mangelen på kunnskap forverrer skeive kvinners helse. En av grunnene til helsepersonellets uvitenhet er at skeive kvinner blir usynliggjort i samfunnet. Dagens arbeidsklima i helsevesenet, med omprioriteringer og budsjettkutt, kompliserer situasjonen ytterligere.

Det mangler både midler og kompetanse for å skape et inkluderende sykehusmiljø. De marginaliserte gruppene i omsorgen blir dermed enda mer sårbare enn tidligere. Dette til tross for at helsepersonells behandling skal tilpasses ut fra pasientens behov og individuelle forhold etterpasient- og brukerloven §2-5

Skeive kvinners helse er en viktig, men glemt del av kvinnekampen og 8. mars. Ved å synliggjøre skeive kvinners helse i løpet av 8. mars kan samfunnet som helhet bli mer inkluderende.

Den internasjonale kvinnedagen er en mulighet til å høre stemmene fra skeive kvinner som historisk sett har blitt fortiet. Ved å samarbeide kan vi takle diskrimineringen som rammer hver og en av oss. Når marginaliserte individer slippes inn og jobber sammen, øker muligheten for å skape et likeverdig, inkluderende samfunn. Det er akkurat dette 8. mars handler om.