– Kirken har gjort kjærligheten liten

– Kirken har gjort kjærligheten så liten. Den skeive kjærligheten sprenger grensene for det tradisjonelle, den kan forvandle både mennesker og verden. At kirken ikke klarer å formidle det er en tragedie, og en synd, sier Raastad.

Hun var i 1995 den første åpent lesbiske som ble ordinert til prest. Mange år etter at hun ga seg tar hun nå på seg å forkynne dette budskapet i bokform.

– Jeg har den fordelen, eller ulempen, at jeg ikke er flink til å snakke uten manuskript. Alle mine prekener er derfor skrevet ned ord for ord.

Den tidligere presten har dermed et helt arkiv med prekener holdt fra både før og etter at hun ga opp prestegjerningen.

Tekstene i boken er et utvalg basert på prekener hun har holdt i skeive sammenhenger. De eldste er fra hun var aktiv i Åpen kirkegruppe på 1990-tallet, de nyeste er fra Pride-messer holdt på 2010-tallet.

Prekenene er sammensatt tematisk, utfra hva hun mener burde være essensielt i en kristen tro. De er etterfulgt av kommentarer om hvor de ble holdt, i hvilken anledning og ofte med henvisning til hendelser i eget liv.

– Du holder alltid prekenen i en sammenheng, uten å ta med den blir det bare floskler. Og fordi jeg har stått sentralt i den skeive debatten, ble det dermed også en historisk fortelling om skeive kristne.

Et annet bibelsyn

Underveis ble hun overrasket over hvor mye hun fortsatt kan stå inne for. Det var en rød tråd i materialet. Noen ganger fikk tekstene også ny mening.

– Prekenen jeg holdt under på regnbuemessen i Oslo i 2016 fikk en helt ny betydning. Det var like etter skytingen i Florida. Vi sa sånt som at heldigvis er vi trygge her. Og jeg brukte til og med setningen «alle har et trygt sted hvor vi kan være, og i Oslo har vi London pub»...

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det arroganse eller naivitet, men det viste seg jo at vi ikke er trygge her heller. Og det som rammer en av oss, det rammer alle.

Målet med utgivelsen har vært å vise at skeive erfaringer kan gi en annen bibelforståelse.

– Det handler om kjærligheten, men også hvordan våre vonde erfaringer kan brukes til å ta tilbake bibeltekstene.

Aller mest dreier det seg om å fortsatt gjøre motstand, og ikke godta kirkens premisser.

– Jeg har mange ganger fått spørsmålet om hvordan jeg orket å være i en kirke som ikke ville ha meg. Men jeg tror det handler om at vi gjorde en forskjell.

– Men prisen ble for høy. Det kostet meg helsen. Så jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen.

Utmeldt

Prestegjerningen varte fra 1995 frem til 2013. I dag er hun utmeldt av Den norske kirke. Troen beskriver hun som tynnslitt.

– Jeg var utslitt og forbannet. Kirken var fremdeles homofobisk. Jeg gikk av og ga klar beskjed om at homofobi er en synd.

– Prekenene jeg gjorde etter at jeg sluttet er nok mindre sinte, og mindre fortvilt. Det er et raseri i de første tekstene mot hva kirken har gjort, og gjør.

Teologen var motivert av en overbevisning om at konservative kirkeledere og biskoper ikke skulle få ødelegge alt.

– De skulle ikke få ta fra oss muligheten til å tro, selv om de gjorde det uutholdelig å være i kirken for altfor mange av oss.

– Man måtte ofte velge om man ville ha en tro eller et gudsforhold, eller om man ville leve som et helt menneske. Det presset lå der nesten hele tiden. Men jeg har ikke strevd så mye med at det er synd å være lesbisk og ha en kjæreste.

Men hun møtte indirekte skam gjennom det at foreldrene hennes syntes hennes skeivhet var vanskelig.

– Jeg har i ettertid skjønt at deres fortvilelse også var et resultat av hva kirken har drevet med. Mange familier har blitt ødelagt av kirkens forkynnelse. Det har gjort at jeg også ser på foreldrene mine med mer forståelse. Skylden er kirkens.

Gerilja-prest

Den som leter etter gode ord om kirken i boka, må lete lenge. Hun tror ikke hun omtaler institusjonen positivt en eneste gang.

– Noen synes kirken er et godt sted å være. Jeg har aldri syntes det. Noen av de homofile og lesbiske teologene var glade i kirken. Derfor gjorde det vondt når de ikke fikk lov til å være der.

– Om jeg sier at jeg bedrev gerilja-aktivitet, så er det ikke så langt fra sannheten.

Hennes tilnærming til kristen tro var speideren og en ungdomsklubb. Noen egentlig tilhørighet til kirken har hun egentlig aldri har hatt.

– Min kamp var motivert av det å endre ting. Jeg så mange som var ødelagt av kirken, og det å bli prest ga meg en plattform for å si viktige ting.

Kanskje var hun også inspirert av at en av lærerne på teologistudiet i USA hadde vært nær medarbeider av Martin Luther King.

– Jeg tenkte på det å bli prest som aktivisme.

Under åpen himmel

Boken inngår i denne aktivismen. Hun følger fortsatt med, og er fortvilt over at kirken holder seg med to syn på likekjønnet kjærlighet. «Skeiv nåde» er også et innlegg for å få kirken til å anerkjenne at det å beskytte de konservative på bekostning av skeive er synd.

– Jeg håper at skeive som strever, som fremdeles forsøker å tro eller har gitt opp troen sin skal oppdage at det finnes en annen måte å tenke om tro på. Og så håper jeg at alle biskopene leser den.

– Den kjærligheten kirken snakker om, den burde være mer radikal. Jeg håper noen blir inspirert til å tenke at det faktisk er mulig.

Om hun selv skal søke guds nærvær, så er det ute i naturen. Hun er ikke tilknyttet noe trossamfunn

– Det er best under åpen himmel, eller sammen med mennesker jeg står veldig nær, som gode venner, eller kjæresten min, Julie.