Norges skeive historie

Hanne Maria Johansen, førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforsking på Universitetet i Bergen og førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen, kom nylig ut med boka «Skeive linjer i norsk historie». Den store linja er en utvikling fra usynliggjøring og straffeforfølgelse til psykiatrisk behandling og videre til likestilling i vår tid. Meningen er at boka skal være et referanseverk for historie- studenter og studenter i kjønnsstudier, men boka er også ment for allmennheten.

– Det har vært viktig for meg og forlaget at språket ikke er for teoretisk, dette er ei bok alle som er interessert i feltet skal kunne ha nytte av, sier Johansen som i boka gjør greie for tidligere forskning i norsk skeiv historie.

Boka hennes er ei oppsummering av tidligere historisk forskning. I arbeidet har Johansen fulgt skriftlige kilder så langt bakover hun kunne komme. I norrøne lover og sagatekster og framover gjennom middelalderens religiøse skrifter, har historikerne i første rekke funnet omtale av og lovregulering av seksualitet mellom menn. Seksualitet mellom kvinner har ikke i samme grad vært belagt med tabu, og følgelig er det opp gjennom tidene mindre tilfang om lesbiskes historie og roller i samfunnet.

SKEIV SOM BEGREP