Skeivt kulturår
Fra Sapfo til Pride
Historisk museum i Oslo markerer Skeivt kulturår med penger.
Keisere, diktere, forskere eller noe annet viktig. Mennesker hvis portrett preger mynter og sedler har påvirket sin egen samtid ettertrykkelig.
Ettertiden har også merket deres bedrifter, enten de i dag regnes som imperialistiske overgrep, vitenskapelige nyvinninger eller åndsarbeid av evig verdi.
Endel av disse historiske helter og heltinner, hører til under det moderne samlebegrepet «skeive».
Mynt med en blank side
Men disse menneskene var ikke nødvendigvis «avvikere» fra normen på sin egen tid. Likekjønnet kjærlighet, androgyne personer og flytende kjønn har alltid vært en del av alle samfunn, alle tider og i alle kulturer.
Når det skeive ved fortidens idealer er blitt skjøvet under teppet, har det ulike årsaker.
«Mynt har opp gjennom historien tilhørt offentlighetens domene», skriver Historisk museum om utstillingen «Gay Coins-fra Sapfo til PRIDE».
Med det peker de på hva som mangler i fortellingen om personer viktige nok til å bli hedret på valuta, nemlig det private.
Og i det private ligger ofte, i vekslende grad, motivasjonen for menneskers offentlige virke.
Aleksander elsket Hefaistion
Når Historisk museum stiller ut spesifikke mynter, er det for å fortelle om denne andre siden, som tidens tann eller fordommer har fjernet.
Et eksempel er Aleksander den store, verdenshistoriens mest ruvende militære geni.
Krig har aldri vært for pyser. I myten om homofile menn som svake, har det derfor passet dårlig at akkurat Aleksander den store var skeiv.
Da kongen fra oldtidens Makedonia på 300-tallet f.Kr la under seg land etter land, var det en i en tid av erobring og ekspansjon.
Aleksander lykkes med sine kriger, til den grad at riket hans fikk navnet Lille Asia.
Få emner er mer omskrevet enn hærførerens bedrifter og person. Han giftet seg flere ganger, men Aleksanders kjærlighet tilhørte Hefaistion. Han var en ung aristokrat, og Aleksanders nestkommanderende.
Kildene sier at Aleksander ble gal av sorg da Hefaistion døde. Han barberte sitt eget hode, klippet manen på alle hestene i kavaleriet og sørget på en slik måte at det berørte hele riket. Forbildet for alle senere militære ledere, ble knust av sin elskedes død. Og den elskede var en mann. Den delen er nesten helt borte fra historien.
Sapfo har inspirert all diktning
I den andre enden av skalaen finner vi dikteren Sapfo. Hun levde og virket på den greske øya Lesbos for omlag 2600 år siden. Det er en etablert sannhet at hun, som blir kalt «diktekunstens mor», skrev sine oder og lengtende dikt til andre kvinner. Fortiden visste det, nåtiden vet det, men i mellomtiden valgte oversettere i lang tid å gjengi ordlyden i Sapfos fragmenter på sitt eget, heterofile vis. For Sapfos del er det ekstra ironisk, siden likekjønnet kjærlighet var selve årsaken til og innholdet i det hun diktet.
Uvitende historieskrivere, homofobe historieskrivere og selve tidens tann har altså gnagd vekk den skeive siden ved menneskene som har vært med på å prege verden. Tokjønnsmodellen og det heterofile har skapt alle i sitt bilde.
Elisabeths siste portrett
Myntene og sedlene som sirkulerer i et samfunn sier alltid noe om hva det er og vil være.
«Gay Coins- Fra Sapfo til PRIDE» viser hvordan ulike tider og samfunn har hyllet eller skjult det skeive, androgyne og kjønnsflytende hos sine idoler.
Utstillingen bringer temaet frem til vår tid med mynter preget i det britiske samveldet helt på slutten av dronning Elisabeths II regjeringstid. Myntene som feirer Pride, ble utgitt i ulike typer i Canada, England og på Cook Island. De har alle Elisabeths portrett på den ene siden og ulike symboler for Pride og LHBTQ-bevegelsen på den andre.
Utstillingen «Gay Coins- Fra Sapfo til PRIDE» finner sted i andre etasje på Historisk museum og vil stå utover våren, uten at sluttdatoen er endelig fastsatt.
