Nakhane er også forfatter, i 2015 debuterte han med romanen «Piggy Boy’s Blues», som utforsker identiteten til historiens tre svarte hovedpersoner. Dens episodiske struktur er inspirert av Bibelen, og av moras fortellinger. – Hun er en utrolig historieforteller, forteller Nakhane som har studert litteratur ved universitet Wits i Johannesburg.
Nakhane er også forfatter, i 2015 debuterte han med romanen «Piggy Boy’s Blues», som utforsker identiteten til historiens tre svarte hovedpersoner. Dens episodiske struktur er inspirert av Bibelen, og av moras fortellinger. – Hun er en utrolig historieforteller, forteller Nakhane som har studert litteratur ved universitet Wits i Johannesburg.

Frihet med fantomsmerter

Nakhane startet karrieren som åpen homofil i Sør-Afrika. For ham personlig var det en større kamp å komme ut som ikke-troende.

Publisert Sist oppdatert

Nakhane

Navn: Nakhane Touré

Alder: 31

Sivil status: Kjæreste

Bor: Kommer fra Alice i Sør-Afrika, bor i London

Gjør: Sanger, låtskriver, skuespiller og romanforfatter

Aktuell: Nakhane, sammen med Sarah Lu, Blaine Harrison og Sistren, er med i den nye «Tough as you are»- kampanjen til Dr Martens som hyller pionerer som har gjennomgått sterke prøvelser for å bli den de er.

– Jeg er stolt av hvor jeg er nå. Det har skjedd meg en hel del. Jeg har overkommet mye, ikke alt, men jeg er på vei, forteller den sør-afrikanske musikeren, skuespilleren og forfatteren Nakhane til Blikk.

Han har nettopp fortalt at han ikke vil være et forbilde, verken som homofil eller på noe annet område. Han kan ikke gå rundt og tenke at hans liv skal være «til inspirasjon», som han sier. Det er musikken hans, den som har som mål å forene stemningen fra en Bowie-b-side med en sørafrikansk versjon av Nina Simone, som må være sterk, og inspirerende.

– Det hender jeg får meldinger fra unge som skriver at de vil være som meg. Det er helt feil. Jeg pleier å svare dem at om de blir inspirert av å se meg være meg selv, så er det ikke en oppfordring om å bli meg. De må eventuelt se det som en oppmuntring til å være seg selv.

Nakhane var åpen homo før han satset 
på musikkarrieren. 
– Jeg ville ikke ha hele den George Michael-
greia, sier han.
Nakhane var åpen homo før han satset på musikkarrieren. – Jeg ville ikke ha hele den George Michael- greia, sier han.

Samarbeid med Anohni

Nakhane slapp andreskiva «You Will Not Die» i Afrika og Europa i fjor i 2018. I februar i fjor ble den utgitt i Nord-Amerika i utvidet utgave. Denne versjonen inkluderte et samarbeid med den sjangermessig ikke helt ulike Anohni (tidligere kjent som Antony, vokalisten i bandet Antony and the Johnsons. Red.anm.) på låta «New Brighton».

– Hvordan det skjedde? Jeg vet ikke, sier han med en fortsatt kledelig forbauselse i stemmen.

Jeg er en innenfor- eller utenfor-person. Men jeg prøvde, lenge. Problemet var at jeg kunne min bibel for godt.

Nakhane

– Det var faktisk den første låta jeg skrev til skiva. Men så forkastet jeg den. Den ble ikke riktig, selv etter at jeg tok den fram igjen og gjorde den på nytt. Jeg skjønte at jeg måtte få noen andre til å synge den ene linja i refrenget. Så jeg bare sendte epost til Anohni, og hun sa ja. Jeg kunne ikke tro det! Og så gjorde hun det, og resten er historie.

Blikk møter ham backstage etter en forrykende konsert på en til randen full Gloria scene under Roskildefestivalen i sommer. Han har nettopp spist, og unner seg en liten øl. Det er tross alt siste konsert før en ukes fri. Da tåler både den vevre kroppen, og den fyldige stemmen, en liten utskeielse. Han er opptatt av helsa, som han sier; «du kan ikke spille kveld etter kveld, uten også å ta vare på deg selv». Han vil holde på med dette reisende kunstnerlivet så lenge som mulig.

Les også

Haglet med drapstrusler

I 2018 gjestet han også Oslo. På Pride Night i Jakobskirken under Oslo World. Da var han ett halvt år inne i turneen som i praksis har vart halvannet år.

– Dette her er fantastisk. Jeg elsker det. Når du holder på som jeg gjør, er det på en måte også lett. Det er ikke det samme presset, den samme frykten. Du går på scenen, og du vet hvordan du skal kommunisere. Det tar tid å komme dit, men når du først får den gode følelsen, så vil du at den skal vare.

Nakhane er også forfatter, i 2015 debuterte han med romanen «Piggy Boy’s Blues», som utforsker identiteten til historiens tre svarte hovedpersoner. Dens episodiske struktur er inspirert av Bibelen, og av moras fortellinger. – Hun er en utrolig historieforteller, forteller Nakhane som har studert litteratur ved universitet Wits i Johannesburg.
Nakhane er også forfatter, i 2015 debuterte han med romanen «Piggy Boy’s Blues», som utforsker identiteten til historiens tre svarte hovedpersoner. Dens episodiske struktur er inspirert av Bibelen, og av moras fortellinger. – Hun er en utrolig historieforteller, forteller Nakhane som har studert litteratur ved universitet Wits i Johannesburg.

I likhet med så mange andre har ikke alt i livet vært like enkelt for Nakhane. Han vil selv ikke si at det har vært verre enn andres heller. Selv om det nok er flere som vil si at drapstrusler ikke er hverdagskost. Han fikk flere hundre av dem etter at han spilte i den sør-afrikanske filmen «The Wound» (2017), som utforsket mannlige overgangsritualer og homofili i Sør-Afrikas nest største folkegruppe Xhosa. Men han oppgir ikke drapstruslene som årsaken til at han har flyttet til London.

– Det var for å fremme karrieren, og komme nærmere det internasjonale musikkmarkedet.

Sangene på sisteskiva «You Will Not Die» handler om erfaringer fra oppveksten i byen Alice, der han bodde fram til han flyttet til Johannesburg som femtenåring.

Sto fram som ikke-troende

Familien var sterkt konservativ kristen. Han selv var kristen. Han skulle komme ut av skapet som homofil, flere år før han kom ut som ikke-kristen. Sistnevnte skulle først skje etter at han i 2014 vant prisen Best Alternative Album i South-Africa Music Award for debutskiva «Brave Confusion».

Jeg hadde ikke noe å miste. Jeg hadde ingen karriere, ikke noe sted å bo, så hva kunne egentlig skje med meg …

Nakhane

– Jeg kom aldri ut som en homofil artist. Jeg var åpen på forhånd. Jeg ville ikke ha hele den George Michael-greia. Selvsagt var jeg redd for å stå fram da jeg var yngre, at noen bare skulle finne det ut. Jeg kom ut til vennene mine, til familien min. Til de som brydde seg om meg, og som jeg bryr meg om. Folk jeg ikke kjente; de kunne ‘go fuck them selves’».

Ikke alle nære tok det like lett, men i dag har han et godt forhold til dem. Han mener også at dette valget om å være åpent allerede da han slapp førsteskiva, gjorde ting så mye enklere, men samtidig også vanskeligere for ham som artist.

– Jeg var en av veldig få som var ute av skapet på den sør-afrikanske scenen. Det kostet, men jeg ville ikke ha noe å skjule. Om jeg var redd? Nei. Jeg hadde ikke noe å miste. Jeg hadde ingen karriere, ikke noe sted å bo, så hva kunne egentlig skje med meg …

Enten innenfor eller utenfor

Frykten for å forlate kristentroen var derimot sterk. Han var redd for fortapelsen, på flere måter, også i årene etter at han sto frem som ikke- troende. Han har brukt mye tid på å minne seg selv på at det å ha gjort noe lenge, trodd på noe lenge, ikke betyr at dette noe er sant.

Nakhane sammen med Sarah Lu, Blaine Harrison, og Sistren er med I den nye «Tough as you are»-kamp-
anjen til Dr Martens.
Nakhane sammen med Sarah Lu, Blaine Harrison, og Sistren er med I den nye «Tough as you are»-kamp- anjen til Dr Martens.

– Det var hardt for familien min. De tror fortsatt. Samtidig var det jo ingen overraskelse. Det lå jo i kortene at jeg måtte gå fra troen. Du kan se det i intervjuene jeg ga i forbindelse med førsteskiva. Jeg var både kristen og skeiv. Den kombinasjonen ble bare vanskeligere og vanskeligere fram til det ble umulig å leve med den. Noen mennesker klarer å forene de to. Jeg kunne ikke det. Jeg er en innenfor- eller utenfor-person. Men jeg prøvde, lenge. Problemet var at jeg kunne min bibel for godt.

Han beskriver den forlatte troen som et slags fantom-lem han bærer med seg. Noe han må riste av seg, fortsatt. Men noen følelse av tap har han ikke.

– Det er en frihetsfølelse. Jeg trenger ikke troen. Jeg forstår hvorfor noen kjemper for å beholde troen. Livet er vanskelig, og troen kan være en støtte. Det er ikke en svakhet å bli i troen, å ha den som krykke. Jeg dømmer ingen for det valget. Hvordan kunne jeg? Jeg vil ikke bli dømt for mine valg, eller mitt liv.