Religion
Uenighet om homofilt samliv i pinsebevegelsen
Ekteskapet er mellom mann og kvinne, hevdet leder av Pinsebevegelsen i Norge, Østein Gjerme, i et intervju med den kristne avisa Dagen i romjula. Den norske pinsebevegelsen var også blant de mest kritiske røstene til regjeringens forslag om totalforbud mot konverteringsterapi.
Men synet på homofilt samliv blant pinsemenighetenes medlemmer er mer mangfoldig enn det Gjerme gir uttrykk for, mener Lenart Lennart Iversen, som er aktiv i pinsemenigheten på Nesodden og skriver for bloggen Re:tro.
«Hadde man satt i gang en prosess i pinsemenighetene i Norge for å finne ut hva kirkegjengerne mener om likekjønnet samliv, så tror jeg folk hadde blitt overrasket over mangfoldet av syn på dette», sier Iversen til Vårt Land.
Sammen med to medskribenter i Re:tro, Sveinung Berntsen og Kent Crantz, håper Iversen på en mer åpen diskusjon rundt samlivsspørsmål, som de tre mener er «elefanten i rommet» i Pinsebevegelsen i Norge.
«Mine homofile venner kan ikke delta på lik linje med alle andre i kirka, og da er man verken inkludert eller velkommen. Og jeg som har dette synet, kan heller ikke ha lederposisjoner i menigheten, og er på den måten heller ikke inkludert», sier Berntsen til avisa.
«På et vis kan det vel oppfattes som en ulmebrann, for dess høyere opp du er, jo større fallhøyde er det å uttale seg om man er positiv til likekjønnet samliv.»
Simon Stisen har tidligere vært pastor i pinsekirka Oasen. I mars 2022 postet han et innlegg på Facebook, hvor han sto fram som homofil, etter å ha blitt kjæreste med Høyre-politiker Henrik Asheim. I dag jobber han som grunnskolelærer ved Høvik skole i Bærum. Til Vårt Land sier Stisen at han mener ytterposisjonene i pinsebevegelsen styrer dialogen. Dette gjør også at nyansene ofte forsvinner, ifølge Stisen.
Han mener homofile rømmer fra kirka og troen fordi det blant annet ikke finnes noen gode svar på om det går an å endre på en homofil seksuell orientering eller ikke.
«Noen kristne mener det, men det skjer ofte et skifte hvor mange ser at det ikke går. Hvis det ikke går an å endre på, hvordan skal man da som kirke legge til rette for at man kan leve et godt liv alene», spør han.
«Hvis kirka ikke har gode svar, så synes jeg igjen man skal være mer ydmyk i tilnærmingen til de som står i denne situasjonen.»
