Når skolen er mobberen

Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Mange av oss skeive opplevde skolegangen fra barneskolen til videregående som vanskelig.

Dette fordi vi har måttet skjule den skeive identiteten vår, vi har vært en marginalisert minoritet i klasserommet, vi har følt oss utestengt og vi har blitt mobbet av klassekamerater på grunn av skeivheten vår.

Men så har vi begynt å studere på universiteter og høyskoler. Her tror vi at vi endelig kan spre vingene. At vi kan være oss selv og møte på voksne likesinnede studenter som feirer mangfold, heller enn å ekskludere og undertrykke det.

Men hva gjør vi når skolen er mobberen?

I fjor sommer fikk jeg tilbud om plass på journaliststudiet på NLA Høgskolen. En privatskole som ligger på Gimlekollen i Kristiansand.

Etter jeg hadde takket ja til studietilbudet, fant jeg ut at NLA er en kristen høgskole. Og selv om jeg ble litt engstelig av dette, valgte jeg å være åpensindig i møte med skolen.

Under fadderuken fikk jeg et godt inntrykk av skolen og mitt nye bosted. Etter det begynte studiet for fullt.

Så fikk jeg høre av en klassekamerat at NLA Høgskolen har et homofobisk punkt i sitt verdidokument.

Det gikk frysninger nedover ryggen, og den første tanken som slo meg var hvorfor en høgskole har et verdidokument. Hvilken nytte kunne det ha?

Jeg gikk inn på skolens hjemmeside, og fant raskt fram til verdidokumentet.

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken»

( Grunnlag og formål - en utdyping av NLA Høgskolens vedtekter, 2020)

Da jeg leste dette kjente jeg at blodet bruset. Jeg kunne ikke tro at NLA Høgskolen, en seriøs institusjon, kunne ha dette som del av sine verdier.

Det opplevdes rett og slett absurd.

Jeg hadde skjønt det litt bedre om det var fra en kirkes verdidokument fra 50-tallet. Men ikke når det er i en høyskoles verdidokument nå i 2024.

Jeg følte på angsten i det å ha bundet meg til en homofobisk institusjon.

NLA kan forsvare dette punktet så mye de vil. Men la oss kalle en spade for en spade:

Det er et homofobisk punkt som undertrykker skeive studenter og ansatte, og NLA er derfor en homofobisk og ekskluderende skole.

Skammer meg

Nå er jeg ferdig på NLA, og jeg har gitt 50 000 til en skole som aktivt bidrar til å undertrykke skeive. Som bifil mann skammer jeg meg over dette.

Hver dag jeg har tilbragt på skolen har jeg kjent på følelsen av at jeg ikke hører hjemme der.

Skolen ser ikke på meg eller andre skeive studenter og ansatte som en «bærende norm i samlivsetikken».

NLA Høgskolen har fått tilbakemeldinger og oppfordringer om å fjerne eller endre dette punktet, gjentatte ganger over årene. Men de klamrer seg fast til å være en mobber som utestenger skeive fra normen.

Det er langt ifra forsvarlig oppførsel.

Verdidokumentet har vært endret på en rekke ganger, men det homofobiske punktet står støtt.

Jeg er ikke alene om å føle meg mobbet av min egne skole.

En klassekamerat synes også NLA bør skjerpe seg. Vedkommende gikk i Prideparaden på tampen av Skeive Sørlandsdager i fjor. Der var stort sett alle sørlandske skoler å se.

Men NLA Høgskolen var ikke del av paraden.

For meg er det åpenbart at NLA ikke vil endre seg.

Det virker som høgskolen ønsker å holde fast i sine diskriminerende verdier så lenge som mulig.

Det er aldri greit å ekskludere og mobbe. Spesielt ikke når det er skolen som mobber.

Det skal sies at selve journaliststudiet har vært givene. Men jeg er veldig glad for å være ferdig på NLA.

Jeg er stolt av å være skeiv, og jeg skammer meg over å ha støttet en homofobisk institusjon.

Hadde jeg visst bedre før jeg søkte, ville jeg nok tenkt meg om før jeg valgte denne skolen.

Nå vet jeg at jeg alltid bør gjøre grundig research før jeg velger studieplass.

For plutselig er sitter man fast hos en institusjon som ikke ser på skeive som en del av den bærende normen i samlivsetikken.

Jeg håper skolen tar dette til seg, og fjerner det svært utdaterte punktet.

For er det egentlig etisk riktig å opptre som en mobber gjennom å undertrykke sine egne studenter og ansatte?