JA til Jafnadhr - NEI til homoterapi

Forslaget om å forby homoterapi er lagt fram. Endelig, men lite tilfredsstillende. Forbud for barn under 16 år er vel og bra. Hva med de som enda ikke er fylt 18? Hva med sårbare personer over myndighetsalder? Hva med asylsøkere som har flyktet hit, fordi det er dødsstraff i hjemlandet sitt å være skeiv? Har vi ikke nok utfordringer fra før i landet vårt?

Noen få ord kan ødelegge

Tenk deg at du går med en venn på gaten. Dere møter på en person. En du er blitt kjent med igjennom en forening. Dere hilser. Slår av en prat. Kanskje introduserer du vennen din for hvor dere kjenner hverandre fra. Eventuelt spør vennen din deg senere. En slik hverdagslig situasjon er ikke like enkel som medlem i Skeiv Ungdom. Vi er en rusfri organisasjon for folk mellom 13-30 år. Hos oss har vi medlemmer som enda ikke tør å være åpne om sin legning, eller kjønnsidentitet.

Er man tillitsvalgt, er det medlemmet som eventuelt skal ta kontakt om man møtes tilfeldig. Jeg er ikke tillitsvalgt. Likevel blir jeg småklein av nervøsitet. Prøver å unngå å snakke med vedkommende. Selv om jeg egentlig har lyst. Jeg kjenner jo ikke alle medlemmer fullt ut. Eller livssituasjoner. Hva om jeg forsnakker meg? Eller om noen overhører oss?

Sommerleiren Jafnadhr

Selv om jeg er åpen som bifil? For meg er det viktig å ta vare på medlemmene, og ikke ødelegge prosessen deres i å være seg selv. For jeg vet hvor mye noen få ord kan ødelegge. Samtidig som vi er diskre, får vi høre at Pride ikke er nødvendig å markere.

Skeiv Ungdom gjennomførte Jafnadhr, også kalt Jaffis i uke 28. Den årlige sommerleiren som tilbyr workshops, seminarer og annet. Med et større innehold enn programpostene. Først og fremst er det en trygg havn for ungdommer å finne sammen. Der de får lov å være seg selv fullt ut. Hvor badetur er et større høydepunkt her enn andre steder. Fordi enkelte er ukomfortable med egne kropper, og slipper her å være bekymret for å bli stirret på. Eller at man rett og slett ikke har venner der man kommer fra som man kan gjøre slike aktiviteter med. Som frivillig har det vært rørende å være en del av disse opplevelsene. Spesielt når man ser hvor mye Covid-19 har påvirket sosiale tilbud.

Det er sårt å tenke på alle ungdommene som ikke har fått den hjelpen de behøver. Spesielt da resultatet fra levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» ble lagt fram før sommeren. Den første levekårsundersøkelsen siden 2013 som har sett på skeives levekår i Norge. Hvor transpersoners levekår for første gang er kartlagt i undersøkelsen, og som viser at de av oss som er trans markant opplever dårligere levekår enn andre, for eksempel psykisk helse. Samtidig får vi høre at Pride ikke er nødvendig å markere.

Når gleden skrelles av

Min trygge leirhavn sprakk da vi ankom Oslo. Jeg kom på hvordan leggen min så ut. Med en regnbuefarget liksomtatovering klistret på. Formet som et hjerte. Den sommerleirdeltakere tok «high fives» med. En glede jeg nå ville skrelle av.

Jeg skulle seint hjem. Tenkte på mannen jeg hørte om under Oslo Pride. Som på vei hjemover ble stanset av en bil med tre menn. Sjåføren gikk ut. Holdt han fast. Kom med trusler. Sa at vedkommende kom til å bli straffepult, dersom han ikke ga dem sigaretter.

De to andre mennene i bilen filmet. Lo. Sa til han: «Det er Pride. Kom igjen da. Vær stolt! Er det ikke dette dere vil?». Samtidig som dette overfallet skjer, får vi høre at Pride ikke er nødvendig å markere.

Kjære politikere

De siste ukene har jeg tenkt masse på de flotte ungdommene som deltok på sommerleiren. Hvor takknemlig jeg er over å ha vært en del av gjengen. Gleden de fikk her, håper jeg de vil ta med inn i hverdagen.

Å huske øyeblikk herfra, når man føler seg alene. For det er tilbud som Jafnadhr vi trenger for å blomstre.

Kjære politikere. Kan vi få et totalforbud mot homoterapi? Fra flere av dere får vi høre at Pride er nødvendig å markere. Kan dere gi oss et bevis på at dere virkelig mener dette?

Regine Folkman Rossnes, medlem i Skeiv Ungdom