Meninger
– Alle transkjønna voksne har vært transkjønna barn
– Trans er ikke noe man blir, det er noe man er, skriver Luca Dalen Espseth, organisasjonsrådgiver i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Å være trans er ikke iboende negativt, det bør på ingen måte være et mål at færrest mulig skal være trans. Transkjønna barn skal ha de samme rettighetene som ciskjønna barn.
Vi må beskytte norske transbarn
Når man nå redefinerer behandling til personer under 18 år som utprøvende/eksperimentell så tvinges norske transbarn til Rikshospitalet (ofte bare omtalt som Riksen i norsk transmiljø). De tvinges inn i forskningsprosjekter.
Alle som har fulgt med på Rikshospitalet veit at de forsker på etisk problematiske måter. Alle veit at Rikshospitalet ikke møter barn eller voksen for den saken skyld på en god måte. Det er uetisk av Rikshospitalet å tvinge igjennom denne endringen og de gjør det helt opplagt for å befeste sitt monopol, ikke fordi de faktisk bryr seg om transpersoner eller fordi de tror at det blir tryggere og bedre for transkjønna personer under 18 år å miste retten til helsehjelp. Ja, for du har nemlig ingen rett på helsehjelp om den er definert som utprøvende.
I flere år har Rikshospitalet og andre anti-trans-aktører ropt varsko om at flere transpersoner kommer ut før de fyller 18 år. Dette har de sagt at er bekymringsfullt og potensielt farlig. Det skaper frykt og usikkerhet, det svekker transbarns rettigheter og det fører til økt transhat og transskepsis i samfunnet.
Noen fakta
200-300 barn i året henvist til Rikshospitalet er ikke mange. Av disse er pubertetsblokkere aktuelt for et lite mindretall: de som ønsker det og er i begynnelsen av puberteten. Den store majoriteten av pasienter på Rikshospitalet er voksne, og kjønnsfordelingen er helt jevn om man ser på alle aldersgrupper. Det er altså snakk om skikkelig få barn. Så er det noen som også trenger hormoner i form av østrogen eller testosteron, men det er jo også et lite midretall.
Når fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng som er en av de som har bestemt at transbarn ikke skal få tilgang på behandling lenger sier følgende, helt åpenlyst til NRK: – De aller fleste pasientene får veiledning. De får råd. De får også psykoterapeutisk behandling, som gjør at det ikke er nødvendig å forsinke puberteten eller gi kjønnsbekreftende behandling.
Så burde det ringe varsellamper over alt.
Det er ingen annen måte å tolke dette på enn at man gjennom å tilbakeholde behandling og å gi «terapi» forsøker å endre folks identitet. Det er ulovlig å drive med konverteringsterapi i Norge. Det er ulovlig fordi det er beviselig skadelig og ikke minst umulig å forsøke å endre noens kjønnsidentitet.
Tenker de i fullt alvor at de, gjennom noen samtaler på Rikshospitalet skal få unge menn til å synes det er gøy og helt fint å få mensen og pupper i puberteten og at de bare skal leve som voksne menn som for alle andre i verden ser ut som kvinner?
Det kan de ikke mene, så da må de nesten mene at de skal klare å endre disse barnas identitet til kvinne. Det er konverteringsterapi.
De later som de er bekymret for barna,men dette skjer ikke fordi disse barna er barn. Det skjer fordi disse barna er trans. Det er ingen som har planer om å gjøre pubertetsblokkere til ciskjønna barn om til «utprøvende/eksperimentell» behandling. Det er langt flere ciskjønna barn som får denne behandlingen enn transkjønna barn.
De bekymringene Rikshospitalet presenterer til fagdirektørene som så tar denne avgjørelsen fordi Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba dem ta stilling til dette fordi Statens undersøkelseskommisjon for helse (UKOM) sa at de synes dette var litt skummelt. UKOM sin rapport om transbarn er mildt sagt tynn.
Disse avgjørelsene tas på et fryktbasert grunnlag. Vi må kunne forvente bedre.
De sier at det ikke er nok bevis for at pubertetsutsettende behandling har god nok effekt på ungdommens psykiske helse.
Jeg skal fortelle deg hvorfor det ikke har samme effekt som kjønnsbekreftende behandling. Det er fordi det IKKE er kjønnsbekreftende behandling. Pubertetsutsettende er å slippe å gjennomgå feil pubertet, det er IKKE å få lov til å gjennomgå den du ønsker deg. Det er å få være et prepubertalt barn i 1-2 år til.
Behandlingen er ment å gi en liten pause i økende redsel og dysfori, det er ment å gi barnet tid til å modnes i egen identitet og gjøre de mer samtykkekompetente. Det er også ment å spare dem for traumet det er å gjennomgå feil pubertet og det vil gjøre, potensiell, fremtidig kjønnsbekreftende behandling enklere, mindre omfattende og mer vellykka.
Hva er konsekvensene av å ikke hjelpe disse barna? Det er det skadepotensialet vi burde se på. Hvilken skade kan det hende at norske transbarn blir utsatt for som følger av denne ufaglige avgjørelsen?
Det å ikke gjøre noe er også et valg, et valg med konsekvenser som man også har ansvar for.
For transfolk flest er pubertetblokkere et kompromiss. Det er ikke det de fleste av disse ungdommene vil ha. De vil ha hormoner.
Så om alle tenker at blokkene er så farlig eller at det ikke gir nok positiv effekt på psykisk helse, tenker jeg vi kan la de begynne rett på kjønnshormoner så kan de få en normal pubertet sammen med sine jevnaldrende.
Når Rikshospitalet ikke klarer å skille på barn som trenger denne behandlingen, og de som ikke trenger det. Når de ikke aner hvordan behandlingen deres virker og hvem de skal gi den til så er ikke svaret å gi mindre behandling og å snevre inn de få tilbudene som finnes utenfor Rikshospitalet.
Svaret er å la de folka som jobber på Rikshospitalet gå, så kan noen med kunnskap og kompetanse ta over.
Vi kan ikke la transfolks helsetilbud dikteres av en gjeng som tror på konverteringsterapi og som ikke klarer å skille et transbarn fra et cisbarn som liker ikke-normative leker.
Dette har blitt en latterlig farse.