– Vi kan ikke gripe inn

Da Esben Esther Pirelli Benestad mistet legeautorisasjon, sto flere pasienter uten behandlingstilbud, inkludert unge som fikk pubertetsblokkerende og kjønnsbekreftende hormonbehandling.

I et intervju med Blikk, bekreftet Kristin Evina Øhrn Fredwall, leder for Foreldre til transungdom i Sør, at ungdommene som var i behandling hos Benestad nå står helt uten behandlingstilbud og er i en fortvilet situasjon. Foreningen har til tross for flere henvendelser, ikke maktet å komme i dialog med helsemyndighetene.

Blikks henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet med forespørsel om et intervju med helseminister Ingvild Kjerkol om saken, ble besvart med en epost fra statssekretær Karl Kristian Bekeng.

I eposten skriver statssekretæren at han har forståelse for at transungdom som var i behandling hos Benestad, er i en vanskelig situasjon.

«Det er viktig å understreke at transungdom skal få god og forsvarlig helsehjelp, for eksempel hos fastlege eller i skolehelsetjenesten. Ved behov skal de henvises til spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene er nå er i gang med å få på plass et regionalt behandlingstilbud», skriver Bekeng til Blikk.

Uten myndighet

– Vi brøler, men ingen lytter

– Det er alvorlig at helsemyndigheten ikke tar våre barn på alvor, sier leder for Foreningen Foreldre til transungdom i Sør, Kristin Evina Øhrn Fredwall.

Ifølge Bekeng har ikke Helse- og omsorgsdepartementet mulighet til å gripe inn i de helsefaglige vurderingene rundt utredning og behandling av kjønnsinkongruens hos barn, unge og voksne.

«Dette må tas opp med de ansvarlige helsetjenestene og normgivende fagmyndighet på helseområdet, som er Helsedirektoratet. Jeg oppfordrer Foreningen Foreldre til transungdom om å kontakte direktoratet om innspill og deltakelse i den planlagte dialogen med fag- og brukermiljøene.»

Fastleger sier nei

Leder for Foreldre til transungdom i Sør, Kristin Evina Øhrn Fredwall, sier til Blikk at de er glade for at statssekretæren understreker at det er viktig at transungdommene får god og forsvarlige helsehjelp.

Men Fredwall påpeker samtidig at allerede påbegynt kjønnsbekreftende behandling, blir avsluttet uten videre opplysninger om hvem som skal ta over.

– Det som er viktig for oss å understreke, er at verken skolehelsetjenesten, eller fastlegene gir våre ungdommer noen som helst form for helsehjelp relatert til kjønnsinkongruens.

Fredwall forteller at foreldrene møter fastleger som sier nei til å skrive ut pubertetsblokkere og hormoner fordi de er redde for å miste lege lisensen slik Benestad gjorde.

– Vi opplever det utrygt at frykt, moralsk overbevisning, eller manglende kunnskap skal avgjøre om våre ungdommer får den helsehjelpen de trenger.

En alvorlig trussel

Fredwall sier at skolehelsetjenesten kan være gode samtalepartnere og en viktig støtte for unge som bryter normer for kjønn og seksualitet, og at foreningen ønsker all kompetanseheving i skolehelsetjenesten velkommen.

– Men mangelen på kjønnsbekreftende hormonbehandling krever umiddelbare tiltak, og det er ikke skolehelsetjenestens oppgave å fikse dette, sier Fredwall.

Ifølge Fredwall eksisterer ikke det regionale behandlingstilbudet som et alternativ i dag.

– Regionale behandlingstilbud tilbyr i dag ikke kjønnsbekreftende hormonbehandling, og kommer heller ikke til å gjøre det i framtiden, ifølge helseforetakene.

Fredwall påpeker at det er utfordring at Helsedirektoratet selv ikke kan gi klare føringer for hvem som skal ta ansvar for behandlingen av ungdommene.

– Alt ser ut til å avhenge av den enkelte fastleges faglige kompetanse, og legens egne preferanser når det gjelder å behandle unge med kjønnsinkongruens. Dette er en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten, og vi ber om et klart svar fra helseminister Ingvild Kjerkol om når fastlegene skal motta tilstrekkelig opplæring for å kunne gi ungdommene våre behandlingen de trenger og har krav på.

Dialog i løpet av 2023

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) la i mars fram rapporten «Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens». Bakgrunnen for rapporten er to bekymringsmeldinger fra pårørende som mener utrednings- og behandlingsforløpet var for dårlig.

I rapporten viser Ukom blant annet til at myndighetene i Sverige og England har strammet inn behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Statssekretær Bekeng skriver i eposten til Blikk at en av anbefalingene i Ukom-rapporten er at Helse- og omsorgsdepartementet skal gi Helsedirektoratet i oppdrag å revidere sin nasjonale faglige retningslinje for kjønnsinkongruens.