Skeiv sommer
– Jeg føler jeg har møtt flere politikere, enn venner denne sommeren
Blikk tar tempen på det skeive miljøet i sommerferien. I dag står leder for Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, Isak Bradley, for tur.
– Hei, Isak! Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?
– Etter skyteepisoden i juni har hverdagen min blitt mer hektisk enn den allerede var. Men masseskytingen er ikke den eneste krisen jeg har stått i dette året. For transpersoner har vi en vedvarende krise i helsevesenet og det offentlige ordskiftet i tillegg til den nå eksplosive økningen av voldsepisoder og diskriminering mot skeive. Det er trygt å si at hat mot skeive er smittsomt og trendy. Og som vanlig ser vi at transfobiske artikler selger best, mens våre stemmer publiseres bak betalingsmurer. Det sender farlige signaler at majoritetsbefolkningen bruker angrepene som unnskyldning til å vise frem sitt eget hat. Hendelsene skal vi ikke se som enkeltsaker, men som ringvirkninger som vi må være våkne og bevisste på. Hvor bevisste politikere er om å ikke ta ansvar, og hvor bevisste de er om å utnytte våre ressurser. Det er ikke muslimer sin jobb å alene ta ansvar, som Støre sier, det er en felles dugnad alle må ta. Etter den logikken skal Støre ta ansvar for alle hvite menns handlinger.
Jeg føler jeg har møtt flere politikere, enn venner denne sommeren. Som leder i PKI arbeider jeg for et verdig helsetilbud hele året, samtidig som PKI prøver å skape trygge møteplasser og kunnskapsløft om kjønnsinkongruens til majoritetsbefolkningen. Vi deltar på Oslo Pride og samarbeider med Reclaim Pride i Juni, men arrangerer også Trans Pride i september og Trans Awareness Week i November. Det er viktig for oss transpersoner å få eie vårt eget narrativ, men med de hyppige omtaler om oss som trend, ideologi og debatt, krever det at vi skaper egne plattformer til å bli hørt og sett. Dette arbeidet krever innsats året rundt. Men jeg navigerer meg gjennom de utfordrende sakene med rolige pauser sammen med min rampete ett år gamle katt Lupin.
I PKI tar vi ikke ferie. Vi arrangerer skeive trygge møteplasser fordi vi vet at transpersoner har behov for å treffes og hjelpe hverandre når nærmeste krets eller storsamfunnet svikter. Så jeg har tilbringt min tid med andre transpersoner og skeive for aktivismens del, men også min egen del. Spesielt når vi arrangerte en «selfcare»-dag. Det trengte jeg virkelig! Så fikk jeg gleden av å møte Alok og se deres show på Latter samme dag. Den dagen ble virkelig en transtastisk opplevelse! Det er helbredende og livsviktig å føle seg trygg. Dessverre har vi sett at bare en måned etter masseskytingen ble flere skeive angrepet av vektere på et arrangement som skulle være en innsamling til kjønnsbekreftende behandling. Det endte med transfobi, vold og trakassering fra vekterne. Jeg blir skuffet og lei meg på vegne av mine skeive medsøsken, men ikke overrasket over den manglende viljen til å beskytte og ta vare på skeive fra myndigheter, politi og vektere. I år kunne ikke politiet sikre vår trygghet til å samles for å sørge etter masseskytingen. Det var ikke overraskende nyheter for min del. Vi transpersoner føler oss ikke trygge og har ikke etablert noe tillit til politiet fra før av.
I fjor skulle PKI arrangere Trans Pride og politiet sa de ikke kunne sikre vår trygghet heller. Når politiet ikke kan sikre vår trygghet i offentligheten, blir det spesielt viktig at vi har trygge møteplasser og blir beskyttet av mennesker som evner å gjøre sin jobb under arrangementer for det skeive miljøet. Jeg har nok hatt noen høner å plukke med statsministeren i år. I etterkant av skytingen har statsminister Støre anerkjent at transpersoner er spesielt utsatt. Men når vi blir utsatt, må regjeringen betrygge oss med tiltak og ikke bare ord. Jeg skulle ønske regjeringen, politi, helsevesenet, jurister og vektere kom og hørte på alle de viktige panelsamtalene vi holder om våre levekår og livsutfordringer. Det er de som må høre det mest, men som lytter minst. Jeg er positiv til at politiet begynner å ta ansvar med å endelig har prøvd å kartlegge hvordan skeive blir spesielt utsatte. Men det må skje tiltak for å ivareta oss og drifte organisasjonene som gjør arbeidet i etterkant!
– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?
– PKI har tydelig kritisert Skeivt Kulturår ved flere anledninger. Jeg har bedt både Trettebergstuen og statsminister Støre om å beklage overfor transpersoner som har blitt tvangssterilisert av den norske stat frem til 2016, i sammenheng med at de beklagde ovenfor skeive på 50års markeringen av for avkriminalisering av homofili, som er grunnen til at vi har Skeivt Kulturår. Lovene som kriminaliserte homofile og lesbiske, har også kriminalisert transpersoner som ikke hadde rettigheter, helsetilbud eller synlighet. Det har jeg fremdeles ikke fått noe svar på. Styremedlem Joakim har kritisert kunst og kulturinstitusjoner for å ikke gjøre reelle grep for å inkludere skeive i sine rom, men bare profittere på skeivhet som en form for rosavasking. Jeg må si at jeg personlig ikke klarer å sette pris på kulturopplevelser som skal handle om skeive, hvis det ikke inkluderer skeive i prosessen og prosjektet. Derfor må nok min beste skeive kulturopplevelse til nå være når jeg vant Grandprize for Transman Realness under Kiki Ball i Bergen. Grenseløs utstillingen PKI hadde på Interkulturelt Museum i Oslo sammen med andre viktige organisasjoner. Vi hadde en fantastisk kurator James som lagde PKI sin utstilling strålende! Det var utrolig fint å reise dit sammen med nestleder Eva i Skeiv Ungdom for å spille Trans Agent X. Men det faktum at museet hadde kjønnsnøytrale toaletter tilgjengelig var en viktig del av den gode opplevelsen.
– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?
– Har hørt på litt forskjellig, blant annet «Transome» av Planningtorock som jeg var heldig å møte på konserten de hadde her i Bergen tidligere i år, samt «RUSH» og «CHAOS» av ALYXIS som PKI booket inn til konsert på Transminnedagen i 2021.
– Hva leser du/ser du på i sommer?
– Nå leser jeg en bok jeg fikk låne av ASSATA biblioteket! Boken heter Black on both sides: A Racial History of Trans Identity av C. Riley Snorton. Jeg er veldig opptatt av å inkludere transpersoner i historien vår og i historien vi forteller om skeive liv må være interseksjonell.
– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?
– Kampen fortsetter, det er helt sant. Men på mange måter må jeg tillate meg å si at kampene fortsetter. Min skeive hjertesak er at den skeive bevegelsens kamper skal romme utfordringene for oss alle. I det skeive miljøet er det mange ulike utfordringer og kamper vi må kjempe samtidig. Alle disse kampene er like viktige å vinne, fordi for noen av oss vil disse kampene overlappe. For eksempel som leder av PKI og som en transperson, er et desentralisert helsetilbud et stort og viktig mål å nå. Men som en bifil mann er det også veldig viktig for meg at bifile ikke blir usynliggjort i den skeive bevegelsen og at vi bekjemper bifobien i det skeive miljøet og samfunnet for øvrig. Jeg er sønn av en melaninrik far og har hele livet sett hvordan hvithet priviligeres og rasisme påvirker samfunnet vårt. Vi må ikke glemme å se mennesker helhetlig, og noen av oss opplever homofobi, rasisme, funkofobi og transfobi samtidig.
