«Ikke i mitt navn»

 Jeg vet at vi mennesker kan holde to tanker i hodet samtidig. Er vi ikke avanserte nok til det? Likevel ser jeg flere logiske feilslutninger i det siste. De mest grunnleggende lyder omtrent som dette: Hamas er palestinere, derfor er alle palestinere Hamas. Dette er akkurat like ulogisk som å si at det israelske militæret er jødisk, derfor er alle jøder i det israelske militæret. Dette er en spesielt irrasjonell holdning, siden vi ser flere tusen jøder demonstrere for våpenhvile, side ved side med muslimer og kristne.

Det er også andre irrasjonelle konklusjoner som trekkes for å rettferdiggjøre folkemordet som pågår akkurat nå. "Bring them home," leser jeg på Facebook. Posten, delt av en amerikansk venn, viser til gislene Israel har tatt. Jeg vil spørre hva det betyr. For er ikke våpenhvile det klokeste trekket for å få dem hjem fra Gaza? I det minste er det ikke å la hvit fosfor, som er forbudt i henhold til Genève-konvensjonen, regne ned over området. Men jeg spør ikke. Jeg vet at min amerikanske venn støtter Israels handlinger. Jeg vet at hen ser på mitt perspektiv som en følge av terrorpropaganda, ikke kritisk tenkning. Det virker som at denne frykten for å bli anklaget for å være antisemitt (i kombinasjon med et skeivt menneskesyn) er grunnen til at myndighetene, blant annet i Frankrike og Tyskland, forbyr det store flertallet av demonstrasjoner for palestinske rettigheter.

Et annet eksempel på manglende fornuft er argumentet om at palestinerne er homofobe. Som om Israels folkemord kan rettferdiggjøres med det, selv om det var sant. Jeg finner en eldre artikkel skrevet av journalist Hanne Skartveit. Den heter «Israel - de homofiles fristed i Midtøsten.» Hun er ikke selv skeiv, men argumenterer i vårt navn. På sosiale medier ser jeg nye kommentarer i samme stil. Av alle argumentene for Israels folkemord provoseres jeg personlig mest av dette. Å være i Gaza i dag setter fokus på én eneste ting. Ren overlevelse. Alle andre konflikter blir helt irrelevante. Dessuten, jeg trenger ikke reise til Gaza for å vite hvordan homofobi føles. Homofobi finnes her. Og den eksisterer i Israel.

I juli 2022 fastslo den sentrale distriktsdomstolen at ekteskap inngått under en nettbasert borgerlig vigselstjeneste etablert av den amerikanske delstaten Utah er lovlig i Israel, og dermed er det ikke lenger nødvendig for par som tidligere ikke kunne gifte seg i Israel å forlate landet. Det kan virke som om Israel går i riktig retning, da. Men faktum er at klimaet for homofile har blitt mer fiendtlig under Israels nye regjering.

Til tross for juridiske beskyttelse, har lhbtq-israelere lenge møtt motstand fra den haredi-ortodokse sektoren, der rabbinere fordømmer homofili og politikere har lovet å styre landet i tråd med ortodokse tolkninger av jødisk lov. Jerusalems Pride-parade har ofte trukket til seg ekstreme demonstranter fra denne sektoren, noen av dem voldelige.

Det religiøse sionistpartiet, en av tre i det religiøse sionistblokken, ledes av Bezalel Smotrich, som har kalt seg selv en "stolt homofob" og har forestilt seg Israel som et teokrati. Et annet parti i blokken, Noam, ledes av Avi Maoz, som ønsker å avlyse Pride-parader. Han støtter også såkalt konverteringsterapi, en praksis som har vist seg å øke risikoen for selvmord blant lhbtq-personer som gjennomgår det. Selv ministeren som er ansvarlig for forholdet til diaspora-jøder, har uttrykt anti-lhbtq-holdninger. Amichai Chikli støtter anerkjennelse av likekjønnede forhold, men sier han finner den årlige prideparaden "vulgær" og mener at seksuelle uttrykk bør være "dempet". Han har også sagt at lhbtq-regnbueflagget er et antisionistisk symbol.

Argumentet for å støtte Israel fordi jeg er lesbisk har ingen rot i kampen for skeives rettigheter. Jeg mener at det blir brukt som en del av en islamofob agenda. Enda et argument mot denne typen logisk feilslutning er selvfølgelig at det finnes palestinere som er skeive.

De siste ukene har det aldri vært tydeligere. Jeg er fortsatt stolt av å være lesbisk, men jeg syns det er en skam å være europeer. Ingenting i verden kan rettferdiggjøre de grove krigsforbrytelsene som for øyeblikket begås av Israel mot palestinerne i Gaza, rett foran øynene våre. Det faktum at det ikke stoppes av de landene som ser på, men heller argumenteres for, vil føre verden til et mørkt sted. Dette er det vi må snakke om. Dette er det som truer oss alle.