Mellom kirken og kjærligheten

I «Mellom kirken og kjærligheten», skrevet av Siri Sunde selv, forteller Sunde blant annet om samtalene med biskop Rosemarie Köhn, som ledet til at hun gikk med på å bli permittert fra sin stilling.

«Skulle jeg si opp og slutte som prest, ville det være et svik. Mot kjærligheten, mot Gud, mot meg selv», skriver hun ifølge en pressemelding fra Pitch Forlag.

Siri Sunde er utdannet filolog og teolog. Hun arbeidet som kateket før hun ble ordinert til prest i 1996. Hun bor med sin ektefelle Eleanor Brenna i Oslo.

Siri Sunde-saken

I 1997 inngikk Siri Sunde partnerskap med Eleanor Brenna. På denne tiden var skeive ansatte i Den norske kirke akseptert så lenge man ikke var samboende eller i partnerskap. Saken skapte stor debatt og et enormt medietrykk. Sunde ble bedt om å ta permisjon, slik at biskop Rosemarie Köhn fikk tid til å fatte en beslutning. Permisjonen varte i halvannet år, og debatten raste. Biskop Köhn sa til slutt ja til at Sunde kunne gå tilbake til prestestillingen, og Siri Sunde ble den første åpent lesbiske presten i partnerskap i Den norske kirke. 

Prest og medmenneske

«Mellom kirken og kjærligheten» er først og fremst en fortelling om kjærlighet. 

Siri Sunde skriver om hvordan hun bestemte seg for å bli prest og om hvordan hennes personlige valg om å inngå partnerskap, fikk kirkepolitiske konsekvenser. Hun forteller fra et rikt liv som kateket og prest i ulike menigheter både i Midt-Troms, Innlandet og Oslo, og fra tiden i Åpen Kirkegruppe der hun møtte Eleanor som ble hennes kjæreste og fortsatt er hennes livsledsager og ektefelle. 

Et blikk tilbake og veien fremover

«Å kjenne vår felles historie, er viktig for å forstå nåtiden og fremtiden, ikke minst for å unngå at vi tar tilkjempede rettigheter for gitt. Jeg håper beretningen min vil inspirere og gi håp. Inspirere til å heve stemmen mot urett, uansett hvem det er som diskrimineres. Og aldri gi slipp på håpet om at det nytter å kjempe for kjærligheten,» sier Sunde om den kommende bokutgivelsen.

Sunde kritiserer og nyanserer medienes og kirkelige autoriteters omgang med saken, men har også et kritisk blikk på sin egen forståelse og håndtering. Hun refererer drøye og feilaktige overskrifter i pressen fra 1990-tallet, hun gir eksempler på hatbrev hun mottok, og hun beskriver varmen hun opplevde fra folk i lokalmiljøet, politikere, rettighetsforkjempere som Kim Friele og andre støttespillere, både fremmede og kjente.

(©NTB)