Skeiv historie
– Vi må løfte fram mangfoldet
Pissoaret, også kalt Kjærlighetskarusellen og Lykkehjulet, ble i dag markert som homohistorisk sted i Oslo. – I dag er regnbuen en del av byen vår, sier byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V).
Kjærlighetskarusellen, det funksjonalistiske pissoaret i Stensparken i Oslo, er kanskje det mest ikoniske eksemplet på skeiv arkitektur i Norge. Denne funksjonalistiske perlen ble tegnet av Oslos byarkitekt Harald Aars, og sto ferdig i 1937. Det skulle ivareta hygieniske og praktisk hensyn, men i modernistisk ånd også fremstå som en skulptur i parken.
Det er første gang i Oslo Byes Vels historie at vi skilter et pissoar. Det har aldri skjedd før, sier Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Oslo Byes Vel.
Kjærlighetskarusellen var også et viktig møtested for homofile menn, og Karusellen ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.
Kjærlighetskarusellen var lenge preget av forfall, så i 2022 tok kunstneren Per Barclay grep. Barclay tok initiativ til å restaurere den utvendige fasaden av pissoaret, i tillegg til å produsere en temporær lysinstallasjon på stedet.
Åpenhet og toleranse
I dag ble Kjærlighetskarusellen hedret på nytt da Oslo Byes Vel utsmykket pissoaret med et blått skilt. Hensikten med blå skilt er å synliggjøre historien der den skjedde. Skiltprogrammet er nasjonalt og Oslo Byes Vel lager kulturhistoriske skilt for hele landet. Skilt er nå montert fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet, eller virksomhet, eller at objektets alder er bemerkelsesverdig.
Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V), avduket det blå skiltet og snakket om viktigheten av mangfold i byen.
– Sammen må vi sørge for at åpenhet og toleranse skal være en selvfølge i byen vår, sa Ferskaug under avdukingen.
Lege, psykiater og sexolog Haakon Aars var også til stede på avdukingen. Aars er barnebarn av arkitekten bak pissoaret.
– Jeg tror han ville syntes dette var fint. Men hva han ville tenkt om at jeg brukte å frekventere slike steder, og at jeg er åpen homse vet jeg ikke. Men jeg tror han ville taklet det veldig bra, sier Haakon Ars til Blikk.
Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo har vært en pådriver i arbeidet for å utstyret pissoaret med blått skilt.
– Jeg har jo selv erfaring med aktiviteter i de sene nattetimer på slike steder. I alle fall litt, sier rådsmedlem Per-Karsten Nordhaug til Blikk.
– Jeg møtte min samboer gjennom seks år, ikke på en slik cruisingarena, men på Grindr. Det er kjempebra, unikt og viktig at dette markeres. Dette var et sted hvor mennesker møttes, uavhengig av vær og føre, fordi de ikke hadde andre steder å møtes. Offentlige toaletter var viktige møteplasser, både dette, men også gamle Østbanen for å nevne noen. Men det var ikke farefritt. Det må vi ikke glemme, sier Nordhaug.
Skeive blå skilt
Tidligere har det blitt avduket fire blå skilt på steder i Oslo av lhbt-historisk betydning, disse er:
Blått skilt ble avduket i mai 2020 på fasaden til Dalsbergstien 21, hvor DNF-48 ble stiftet 20. mai 1948.
Oslo Byes Vel blått skilt ble avduket i mars i fjor for Kim Friele (1935 – 2021) på blokka i Haakon Tveters vei 12 på Skøyenåsen der generalsekretæren i DNF-48 bodde i elleve år mens hun kjempet for homofiles rettigheter.
Det fordums utestedet Metropol fikk avduket sitt blå skilt i Akersgata i november i fjor. Metropol var det første lokalet DNF-48 eide selv.
Venstres Hus, på folkemunne kalt for «Keiva», i Møllergata 16 i Oslo, ble i årene 1970 og 1977 leid av DNF-48 til ukentlige sammenkomster og fester. Venstres hus fikk blått skilt i mai i år.
