Meninger
Lesbisk synlighetsdag: Elsk din neste, hun er lesbe!
– Lesbiske har alltid vært her, vi er her nå og vi kommer alltid til å være her, skriver styremedlem Susanne Max Krasa i Skeiv Ungdom

«Elsk din neste, hun er lesbe» ropte kvinner i hele Norge på 70-tallet. Det var viktig å få frem at lesbisk kamp er kvinnekamp, og dermed en åpenbar del av kvinnebevegelsen.
26. april er det lesbisk synlighetsdag, og i den anledning vil jeg gjerne ta plass og sette lys på oss.
Skeiv kvinnelig seksualitet har stadig blitt usynliggjort gjennom historien, og våre levekår har fått lite plass i debatten om skeive rettigheter.
Amnesty International påpeker at flere av landene som kriminaliserer homofili straffer kun menn, ofte basert på en tro om at kvinner ikke har seksualitet.
Det er altså ingen hemmelighet at lesbiske forhold blir tatt mindre seriøst enn forhold mellom to menn, eller forhold mellom en mann og en kvinne.
Klining og sex mellom to kvinner blir ofte betraktet som underholdning for menn, både i media og i virkeligheten. Vi blir såpass seksualisert at det skaper en illusjon av at vi blir akseptert av majoriteten.
Lesbisk kjærlighet er fortsatt lite tilstede i film og medier. Ja, vi dukker opp i noen filmer, men som oftest slutter de med at vi enten dør, eller får hjertet vårt knust.
Kom igjen, kan ikke lesber også få en lykkelig slutt?
Det å kunne kjenne seg igjen i karakterer og utfordringer som fremstilles på film betyr utrolig mye for oss. Ikke bare bidrar det til normalisering, men det gir oss håp for at en dag kan vi også leve lykkelig i alle våre dager.
Jeg tenker ofte på noe en venninne av meg sa da vi snakka om hvordan det var å komme ut som lesbisk: «Å anerkjenne at jeg blir tiltrukket av jenter var hardt, men frigjørende. Det var imidlertid mye vanskeligere å innrømme overfor meg selv at jeg ikke blir tiltrukket av menn.»
Jeg kjente meg veldig igjen i dette.
Når hele samfunnet ser ut til å sette menn i sentrum, og det å elske en mann blir sett på som en essensiell del av kvinners liv, er det ekstra utfordrende å stå frem som lesbisk. Ikke bare har jeg da fullstendig feilet på det som ble forventet av meg gjennom hele livet, nå må jeg i tillegg forholde meg til nye forventninger og fordommer.
Det er også en svært utbredt tanke at lesbiske kan «omvendes» dersom de treffer «den riktige mannen».
I beste fall fører det til at du blir oppfordret til å date en fyr fordi «du vet ikke hvis du ikke har prøvd, og hvis du har allerede prøvd, så var han ikke den rette for deg, og da må du prøve igjen med en annen.»
I verste fall blir du utsatt for seksuell trakassering av en gutt som betrakter deg som en «challenge» han har lyst å vinne.
Er du trans eller ikke-binær i tillegg til å være lesbisk blir du ikke bare usynliggjort, men også visket bort.
Men vi forsvinner ikke.
Lesbiske har alltid vært her, vi er her nå og vi kommer alltid til å være her.
Det tok sin tid og det har vært vanskelig, men jeg er utrolig glad for å kunne leve som åpent lesbisk.
Det er skummelt og frustrerende til tider, men ingenting gir meg mer frihetsfølelse enn det å kunne faktisk se meg selv når jeg ser i speilet, istedenfor å bli møtt med en fremmed.
Lesbisk kjærlighet er vakkert og jeg ville aldri byttet det ut med noe annet.
Denne lesbiske synlighetsdagen vil jeg feire med alle de flotte lesbene der ute: jeg ser dere, jeg står med dere og jeg heier på dere!
Kampen fortsetter, alltid.