Skeiv Verden

Skeiv Verden ser framover

Når Lisa Weldehanna gir seg som generalsekretær i Skeiv Verden etter tre år, etterlater hun seg en organisasjon med store ambisjoner for fremtiden. – Skeiv Verden må være det vi ønsker å se i verden, sier hun til Blikk.

Flere tusen mennesker samlet seg til solidaritetsmarkering lørdag 25. juni etter at den opprinnelige prideparaden ble avlyst som følge av skyteepisoden mot London Pub natten før. I front gikk de skeive minoritetsorganisasjonene.
Flere tusen mennesker samlet seg til solidaritetsmarkering lørdag 25. juni etter at den opprinnelige prideparaden ble avlyst som følge av skyteepisoden mot London Pub natten før. I front gikk de skeive minoritetsorganisasjonene.
Publisert

Skeiv Verden er en relativt ung organisasjon. Den har sine røtter i foreningen FRI, der den først startet som et prosjektarbeid, før den i 2010 ble en egen organisasjon for skeive med minoritetsbakgrunn. De siste årene har organisasjonen blitt stadig mer synlig i offentligheten.

– Ofte får man høre at folk gjerne vil inkludere, men at «det er vanskelig å finne folk». Skeiv Verden synliggjør at det faktisk er mulig å inkludere skeive minoriteter. Hvis noen med så lite ressurser som oss får de til, da går det. Skeiv Verden må være det vi ønsker å se i verden, sier Lisa Weldehanna.

– Skeiv Verdens styrke er å stille med to ører og en halv munn. Hvis vi skal være et reelt alternativ til majoritetsstrukturene som har bidratt til å undertrykke oss, må vi som organisasjon hele tiden lytte til medlemmene våre, sier avtroppende generalsekretær i Skeiv Verden, Lisa Weldehanna.
– Skeiv Verdens styrke er å stille med to ører og en halv munn. Hvis vi skal være et reelt alternativ til majoritetsstrukturene som har bidratt til å undertrykke oss, må vi som organisasjon hele tiden lytte til medlemmene våre, sier avtroppende generalsekretær i Skeiv Verden, Lisa Weldehanna.

«Minoritetsrepresentant»

Den avtroppende generalsekretæren har sittet ved roret siden 2019, gjennom tre utfordrende år. Pandemien gikk hardt utover skeive med minoritetsbakgrunn og i kjølvannet av terrorangrepet 25. juni, har skeive minoriteter måttet hanskes med islamofobi i tillegg til skeivofobien majoritetsskeive har blitt konfrontert med.

Samtidig har ikke arbeidet gått umerket hen. Organisasjonen har mottatt flere priser, senest Nobels Fredssenters «Månedens stemme» tidligere i juli sammen med Salam.

– Opplever du at dere blir invitert inn i politisk arbeid og får taletid i media med selvfølgelighet, eller må dere kjempe for den plassen dere får?

– Vi merker at FRI er den mest kjente organisasjonen. Det er en vilje til å invitere oss inn, men ofte blir vi stående som representanter for andre minoritetsorganisasjoner. Hva med Steatornis? Hva med PKI og Salam? Jeg vet ikke om det finnes et reelt engasjement for å inkludere oss, jeg håper det, men det holder ikke å bare invitere én minoritetsperson til bordet i en offentlig diskusjon. Det er et arbeid som må pågå hele tiden.

Må være kritisk til egen vekst

Ifølge organisasjonens egen årsrapport, mottok Skeiv Verden 1 120 000 kroner i driftsmidler fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) i 2021. I tillegg mottok organisasjonen støtte til flere større og mindre prosjekter og driftsmidler til lokallagene fra Oslo kommune, Bærum kommune, Viken fylkeskommune og Bergen kommune.

Jeg vet ikke om det finnes et reelt engasjement for å inkludere oss, jeg håper det, men det holder ikke å bare invitere én minoritetsperson til bordet i en offentlig diskusjon.

Lisa Weldehanna

Det å etter hvert vokse seg stor, er ikke bare uproblematisk, mener Weldehanna.

– Vi må hele tiden ha en kritisk tilnærming til vår egen utvikling. Vi må få på plass bedre strukturer, profesjonalisere driften, men vi må ikke bli til det vi selv kjemper imot. Ja, vi skal vokse, men vi skal ikke vokse på bekostning av det som er kjernen i arbeidet vårt. Vi må finne måter å vokse som tillater oss å beholde kontakten med grasrota.

– Hvordan da?

– For skeive minoriteter er det viktig å føle seg som en del av fellesskapet. Altfor ofte ser vi at skeive minoriteter blir fratatt retten til å definere seg selv. Frivillig eller ufrivillig mister man myndighet. Skeive asylsøkere må gi myndighetene definisjonsmakt for å få lov til å opphold, transpersoner må gå på akkord med seg selv for å få helsehjelp, folk som ikke kan være åpne i sine kulturelle kontekster. Da er Skeiv Verdens rolle å alltid lytte, gi rom slik at de kan ta tilbake myndigheten og muligheten til å definere seg selv.

– Vi må ta vare på oss selv, så vi kan kjempe

Skeiv Verden har de siste årene jobbet med å styrke organisasjonen fra innsiden. Dette har vist seg gjennom blant annet nyansettelser og endring av struktur i organisasjonen.

– En medlemsorganisasjon er ingenting uten medlemmene. Det har vært viktig for oss å styrke organisasjonen fra innsiden så vi er godt rusta til å ta oss av medlemmene våre. Vi må ta vare på oss selv, så vi kan kjempe. Vi må fremme ressurser, lage trygge rom, øve på å være åpne.

Markering på Rådhusplassen i Oslo 27. juni 2022.
Markering på Rådhusplassen i Oslo 27. juni 2022.

Med årene har Skeiv Verden fått en større ungdomsgruppe med sommerleir, utviklet helse- og velværearbeid med terapi og samtalegrupper og arrangert helgeworkshops der skeive med minoritetsbakgrunn får opplæring i å snakke foran andre og hvordan de selv kan lage trygge rom. Organisasjonen har også fått på plass et eget stimuleringsfond. Donasjoner som går inn i fondet, skal gå til enkeltpersoner og grupperinger som inngår i organisasjonens målgruppe.

– Det kan være skeive med minoritetsbakgrunn som ønsker å avholde arrangementer, arrangere kunstprosjekter eller møteplasser og mye mer. På den måten er vi med på å styrke hele miljøet og ikke bare vår egen organisasjon. Jeg tror vi er mye sterkere som gruppe om vi stryker i alle ledd, og det inkluderer medlemmene våre.

Vi vil jo ikke ha ett politisk parti på Stortinget, vi vil ha mange. På samme måte vil vi ha flere skeive organisasjoner som fremmer sine gruppers synspunkter.

Lisa Weldehanna

Mangfold som sunnhetstegn

At skeive undergrupper har startet egne organisasjoner, mener Weldehanna vitner om en evne til å mobilisere ressurser. Det ser hun på som utelukkende positivt.

– I et intervju med Blikk for noen par år siden, solgte Frank Rossavik det inn som et nederlag at FRI ikke klarte å innlemme minoriteter. Der er jeg uenig. Jeg mener det er bra at man starter egne organisasjoner. Det er et stort sunnhetstegn for demokratiet at folk klarer å danne egne grupper. Kanskje lå var en slags frigjøringsprosess til grunn da Skeiv Verden brøt seg ut fra FRI, men det er jo også sunt.

– Vi vil jo ikke ha ett politisk parti på Stortinget, vi vil ha mange. På samme måte vil vi ha flere skeive organisasjoner som fremmer sine gruppers synspunkter.

Skeiv Verden har god dialog med FRI, forteller Weldehanna. Hun er ikke uenig i at de skeive organisasjonene må stå samlet, spesielt i møte med felles utfordringer.

– Men det er ikke noen motsetning å stå sammen og å ha flere ulike organisasjoner. Det er en måte å sikre at alle blir hørt. Ved å lage separate grupper for skeive minoriteter, sikrer man trygge rom. Skeive minoriteter er færre i antall enn majoritetsskeive, og da er det viktig å ha en organisasjon i ryggen.

Hvem eier Pride?

I timene etter terrorangrepet 25. juni foregikk det møtevirksomhet blant samtlige av landets skeive organisasjoner. Hele staben i Skeiv Verden, frivillige og styremedlemmer kom sammen tidlig om morgenen. Mens de satt der tikket det inn en melding om at paraden var avlyst.

– Min umiddelbare reaksjon var at vi ikke måtte oppfordre folk til å gå. Jeg var livredd på vegne av fellesskapet mitt og følte vi hadde et stort ansvar som organisasjon til å ikke skape en situasjon der folk følte seg presset til å gå. Men jeg skjønte raskt at prideparaden i Oslo ikke er det arrangementet som Oslo Pride steller i stand hvert år. Selv om «eieren» av prideparaden ønsker å stoppe den, kan man ikke tøyle enkeltpersoners kampvilje og ønske om å samles.

Det vi så etter terrorangrepet, skeive minoritetsorganisasjoner i fronten av paraden, var det perfekte utropstegnet i debatten rundt hvem som eier pride.

Lisa Weldehanna

– For FRI og Oslo Pride ble en hemsko å være såkalt «eier» av pride. Jeg skal ikke være veldig kritisk til avgjørelsen om å avlyse, for det må ha vært krevende. Men jeg tenker at det vi så etter terrorangrepet, skeive minoritetsorganisasjoner i fronten av paraden, var det perfekte utropstegnet i debatten rundt hvem som eier pride. Hvordan hadde alt utfoldet seg om Oslo Pride ikke var eid av FRI, men hadde representanter fra alle de skeive organisasjonene i sitt såkalte eierskap?

Savner satsning

Når Weldehanna nå takker for seg, søker organisasjonen noen som tar visjonen på alvor og ønsker å ta den videre. Men om hun snart skal videre, har Weldehanna tydelige ønsker for organisasjonens framtid. Blant annet en tydelig satsning på skeive minoritetsorganisasjoner fra politisk hold.

– Det skal ikke måtte være sånn at skeive minoritetsorganisasjoner må ansette politiske lobbyister for å få midler. Vi skal ikke måtte bruke tid på å tigge etter penger, noe vi dessverre bruker altfor mye tid på å gjøre. Det er ikke en gang noe alle har tid og kunnskap til å gjøre, sier Weldehanna, som etterlyser mer grunnstøtte til de skeive organisasjonene.

– Du kunne ikke ha søkt om støtte til arbeidet i etterkant av terrorangrepet. Vi kunne ikke ha forutsett behovene som oppsto i tiden etterpå. Det er viktig at de skeive minoritetsorganisasjonene får rom til å snu seg når noe sånt skjer. Og at man verdsetter den mengden skeive organisasjoner vi begynner å få. Vi har en minoritets- og inkluderingskompetanse samfunnet trenger – det offentlige får det ikke til alene.

Powered by Labrador CMS