Blikk har tidligere skrevet om SSBs livskårundersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020». Statistisk sentralbyrå mener lav tilfredshet blant unge skeive kan være en av årsakene til at den skeive befolkningen som helhet kommer dårlig ut i undersøkelsen.

Les også

1 av 3 skeive lite tilfreds

Skeive kommer dårligst ut i Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020». Hele 34 prosent oppgir at de er lite tilfredse med livet.

Det er flest unge som definerer seg som skeive. Dette sier SSB likevel ikke er en grunn i seg selv til at skeive som gruppe skårer lavt på alle trivselsindikatorer – unge skeive rapporterer også om en lavere grad av tilfredshet enn unge streite.

Ekstra press på unge skeive

Odd Thomassen, leder i Skeiv Ungdom, håper de konkrete tallene fra SSB vil føre til større muligheter til å gjøre noe med problemene.

– Nå får vi tall på noe vi har visst veldig lenge. Det at unge skeive sliter er ikke nytt, men vi setter pris på at vi endelig har fått noe å vise til, sier Thomassen til Blikk.

Hen mener det kan være flere årsaker til at unge skeive kommer dårlig ut.

– Generelt er det unge som sliter mest, fordi unge er i en tid av livet hvor de skal finne seg selv for første gang, enten på skolen eller i arbeid. Samtidig ligger det et ekstra press på skeive når det kommer til det å finne fellesskap og eget miljø, sier Thomassen.

SSBs undersøkelse viser at det er flere i de yngste aldersgruppene som definerer seg som skeive, enn blant de eldre. Thomassen mener også dette kan henge sammen med resultatene.

– Det er flere i dag enn før som finner ut at de er skeive. Flere unge skeive finner representasjon i media, senest med serien «It’s a Sin». Da finner man også ord for å beskrive seg selv. Samtidig som det ligger et ekstra press på skeive når det kommer til det å finne fellesskap og eget miljø, sier Thomassen.

– Når det kommer til spørsmålet om økonomi tenker jeg at det også kan ha noe med å gjøre at skeive ofte flytter til storbyene. Det tror jeg også påvirker økonomien til unge skeive. I fjor var for eksempel cirka halvparten av deltakerne på arrangementer i Skeiv Ungdom Oslo og Viken tilflyttere.

Skeive flytter til storbyene

Dobbelt så mange skeive som streite oppgir i undersøkelsen at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift og at de har hatt alvorlige økonomiske problemer de siste 12 månedene. For unge skeive ser det mørkest ut.

Flertallet av de skeive respondentene i SSBs undersøkelse, 48 prosent, sier de er lite tilfredse med økonomien. Dette utgjør 16 prosentpoeng mer enn befolkningen alt i alt, hvor 32 prosent svarer det samme. Generelt er unge langt mindre fornøyde med økonomien enn de eldre.

Over dobbelt så mange skeive (26 prosent) oppgir at de er mye plaget med ensomhet i forhold til befolkningen i alt (12 prosent). Bifile er mest plaget med ensomhet (32 prosent). SSB mener dette kan ha sammenheng med at det er færre skeive som lever i parforhold (67 prosent) sammenlignet med den totale befolkningen (75 prosent).

Thomassen peker på at 2020 har vært et vanskelig år for mange. For unge året vært spesielt krevende, og Thomassen mener blant annet på ensomhet blant skeive studenter er et problem som i større grad må tas tak i.

– Skeiv Ungdom blir større og større, og får stadig større mulighet til å tilby tjenester. Det aller beste hadde jo vært om man ikke trengte Skeiv Ungdom, men at fellesskap var noe unge skeive kunne finne overalt. Men enn så lenge må vi stå opp for mangfoldet.

– Tallene endrer seg ikke med én enkel løsning

Nicholas Wilkinson, stortingsrepresentant for SV og medlem av helse- og omsorgskomitéen, er skuffet over tallene fra rapporten.

– Jeg trodde vi var bedre til å inkludere enn disse tallene viser, sier Wilkinson til Blikk.

Han mener regjeringens 10 millioner til å styrke arbeidet mot diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer er et skritt i riktig retning, men sier også at problemene er sammensatte.

– Det handler ikke bare om lovverk og økonomi, men også om kultur. Disse tallene endrer seg ikke med én enkel løsning. Vi må skape et samfunn og en kultur hvor alle føler de er velkomne, sier Wilkinson.

Mangelfull informasjon om transpersoner

Wilkinson er spesielt bekymret for den manglende kunnskapen om transpersoners livskvalitet. SSB har kun gått ut med representative tall for personer med skeiv legning og seksualitet, og sier datagrunnlaget er for lavt til å kunne si noe om livskvaliteten til transpersoner.

– Jeg har nå fremmet et forslag fra SV om at regjeringen må gå ut med en nasjonal unnskyldning for tvangssteriliseringen av transpersoner. Loven om sterilisering er nå endret, men jeg mener de som allerede har opplevd dette fortjener en unnskyldning. Mange av dem har følt at de nettopp ikke er velkomne i samfunnet.

Transpersoner kunne fram til 1. juli 2016 ikke endre juridisk kjønn med de gjennomgikk en irreversibel sterilisering. Wilkinson ønsker i tillegg til unnskyldningen, også en økonomisk kompensasjon for dem som har måttet gjennomgå inngrepet.

Wilkinson håper regjeringen framover vil ta et tydelig standpunkt i flere LHBT+saker. Sammen med SV ønsker han nå en revidering av bioteknologiloven, samt innføring av en tredje kjønnskategori.