«Er Senterpartiet woke?»

I leserinnlegget «Bedre livskvaliteten for skeive» skryter Nils Forren i Heim Senterparti av regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualmangfold. Det er en viktig sak også jeg heier på, men Nils synes å ha gått glipp av Senterpartiets uttalelser i transdebatten.

Stortingspolitiker for Sp Jenny Klinge har sagt tydelig hva hun mener om «Høne, hane eller «hene»?», og denne uken plukker partileder i Sp Trygve Slagsvold Vedum opp stafettpinnen og tar i forsvar J. K. Rowling, forfatter av Harry Potter-bøkene og verdens mest profilerte transfob.

Å sammenligne J. K. Rowling med Monthy Python og Agnar Mykle slik Trygve gjør, er skivebom. De står på motsatt side i debatten. Mens «Life of Brian» og «Sangen om den røde rubin» utfordret trangsyn, dobbeltmoral og foreldede lover, ønsker ikke J. K. Rowling forandring. Og det er uttalelsene hennes som i hovedsak har gjort henne upopulær hos ungdommen, ikke forfatterskapet. Uttalelsene er omtrent på nivå med Jenny Klinges lettfordøyelige «det finnes bare to kjønn», uten tanke for nyanser og hvem det rammer.

Populismen som rir høyresiden i USA har tydeligvis smittet over på Senterpartiet i Norge, som allerede har stjålet argumenter fra fanesakene cancel culture, transphobia og wokeism.

Det utrolige er at de ikke synes å være klar over det selv. Eller er det stupet på meningsmålingene som forrige uke tvang to andre profilerte Sp-politikere til å ty til lettvint populisme som «Middag uten kjøtt er ikke middag» i et forsøk på å appellere til nye velgere?

Klinges fyndord «Det er kua som kalver og ikke oksen, uansett hva oksen måtte føle seg som» er lettfattelig, men misvisende og ødeleggende. Uttalelsene fører tankene tilbake til homofilidebatten på 70-tallet, og virker mot det likestillingsminister Anette Trettebergstuen prøver å oppnå med sin rapport om inkludering og aksept.

Det kan se ut til at Senterpartiet trenger et oppgjør med eget trangsyn, eller i det minste å ta debatten om hvordan politikken bør se ut i 2023. Populisme er som å pisse i buksa, konsekvensene er ofte større enn fordelene. Det ser vi tydelig fra andre land, selv land vi liker å sammenligne oss med.

Astrid Lindgren sa at hun ikke ville gjort Pippis pappa til negerkonge allerede i 1970: «Spiksäkert är att jag inte skulle ha gjort Pippis pappa till negerkung! En vit kille som kommer till Söderhavet och sätter på sig en bambukjol och genast blir till negerkung...»

Det skulle nok mer til før Roald Dahl angret en uheldig setning, gitt uttalelser som denne fra 1983: «There is a trait in the Jewish character that does provoke animosity. Maybe it’s a kind of lack of generosity towards non-Jews. I mean, there’s always a reason why anti-anything crops up anywhere. Even a stinker like Hitler didn’t just pick on them for no reason.»

Historien må bevares skal vi lære av den, og de fleste tåler en spøk eller en uheldig uttalelse, men selvsagt vil et forlag ønske å tilpasse bestselgere til nye generasjoner barn, til og med oversette dem til andre språk. Selv Bibelen, Guds ufeilbarlige ord, er ikke hugget i stein, men blir stadig revidert. Kunden har som kjent alltid rett, og da må kundene få nok informasjon til å ta fornuftige avgjørelser. I USA tømmes allerede skolebibliotek, og transkjønnede diskrimineres i nye lover i flere stater.

Målet må være å ikke bygge høyere murer for å skille «oss og dem», men i stedet utvide kategoriene og gi plass til flere. Jeg er sikker på at Nils og hans generasjon vil fortsette kampen for alle variasjoner av skeive, og lære av historien. Jeg, Jenny, Trygve og J. K. Rowling er 50+ og skulle sikkert hatt en revisjon for lenge siden.