«Å være synlig må være trygt»

Terrorangrepet 25. juni 2022 var det voldelige uttrykket for hatet mot skeive som har fått gro og vokse i flere år. Etterspillet etter terrorangrepet har vært begrensa, og har ført til endringer i politiet og de hemmelige tjenestene. Det ideologiske oppgjøret med hatet mot skeive har dessverre uteblitt. Dette hatet kommer fra flere hold, og kampen mot transpersoners eksistens er hovedparolen for disse bevegelsene.Vi kjenner igjen dette hatet og argumentasjonen fra tidligere tiders kamp mot homofile.

Rødt mener storsamfunnet må gjøre det trygt å være trans og synlig. Det er det ikke i dag. Terrorangrep skjer en sjelden gang, mens i det daglige er det kunnskapsløshet eller regelrett fiendtlighet som gjør det vanskelig å leve synlig. Vi mener derfor at det viktigste er å spre kunnskap både til helsevesen, skole, politi og folk flest. Rødt vil derfor gjennom Stortinget og kommunestyrer jobbe for mer skolering om transtematikk og mer beskyttelse av transpersoner.

Men jobben må gjøres av oss alle i hverdagslivet. Et eksempel er at man i demonstrasjoner og blant aktivister må velge om man vil inkludere transfober eller transpersoner. Vi må alltid velge transpersonene. Det holder ikke å anerkjenne at transmenn er menn og transkvinner kvinner. Vi må drive skolering og arbeide for at transpersoner og ikkebinære blir aksepterte og kan være trygge og synlige. Her har vi i Rødt også en jobb å gjøre internt, som ennå ikke er ferdig.

Å være synlig må være mulig

Helsetilbudet til transpersoner er skammelig. Den nasjonale behandlingstjenesten tviholder på sitt monopol, og avviser pasienter over en lav sko - inkludert alle ikkebinære. Mange transpersoner som ikke får behandling går tilbake i skapet, eller forlater det aldri. Å tre fram kan være både for smertefullt og for risikabelt.

På tross av nye retningslinjer for behandling og opprettelse av regionale tilbud har ikke denne situasjonen endret seg. Rødt vil jobbe for at behandlingsmonopolet oppheves, at de regionale helsetilbudene kan fungere som reelle desentraliserte tilbud, at ikkebinære skal få behandling og at mindreårige skal få et tilbud basert på et reelt faglig grunnlag.

De reelle fremskrittene for transpersoner har vært få siden slutten på tvangssteriliseringen i 2016, samtidig har de transfobe stemmene økt i styrke. For Rødt er ingen fri før alle er fri, og for transkvinner, transmenn og ikkebinære er slaget ennå ikke vunnet. Rødt støtter derfor transpersoner i det videre arbeidet for frihet og rettigheter - å kunne leve synlig krever at man skal kunne leve fritt og trygt.

Skeivt utvalg i Rødt:

Andreas Gjøsæther Jensen

Anne Louise Wolff

Anne-Marith Rasmussen

Lena Gross

Ravn Villtokt

Rina Wesenberg

Stian Klæth Holm

Victor Elias Okpe