Skeiv historie på Rådhusplassen

Utstillingen er satt sammen av billedkunstner, fotograf og kurator Maya Økland, for Velferdsetaten i Oslo kommune, Enhet for mangfold og integrering - OXLO og Oslo kommune.

– Målet er å nå ut til enda flere. Det at utstillingen er plassert akkurat her på Rådhusplassen er ikke tilfeldig. Dette er et område som er godt besøkt og hvor det går mange mennesker hver eneste dag, sier Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, til Blikk.

Utstillingen gir et innblikk i skeiv historie fra 1902 og fram til i dag, og sveiper innom alt fra London Pub til aktivister som Kim Friele, og ikke minst den moderne skeive bevegelsen. Solidaritetsparaden 25. juni er selvsagt også dokumentert i utstillingen som står ute på Rådhusplassen.

– Vi håper at de som går forbi stopper opp og får med seg, om ikke alt, så en del av den norske skeive historien, som jeg mener er en viktig del av vår norske historie, sier Hansen til Blikk.

– Nesten ikke til å fatte

Den norske skeive pioneren Vigdis Bunkholdt holdt appell på åpningen lørdag 15. oktober. Bunkholdt er pensjonert psykolog, tidligere spesialist i klinisk psykologi, og hun meldte seg inn i DNF-48 for 67 år siden, og satt i styret i årene 1958 og 1962.

I april ble Bunkholdt invitert til mottakelsen hos statsminister Jonas Gahr Støre, der regjeringen offentlig beklaget statens behandling av homofile før og etter avkriminaliseringen i 1972. På talerstolen snakket Vigdis Bunkholdt om fortiden og sa at hun ble opptatt av ordet unnskyldning. «Jeg skal være ærlig og si at jeg har ikke alltid har forstått hva det betyr å få en offisiell beklagelse», sa hun, før hun også siterte tidligere statsminister Jens Stoltenberg, som ved regjeringens beklagelse til de norske jødene sa: «Like viktig som å beklage, er å lære».

Bunkholdt var god venn og samarbeidspartner med Arne Heli og Øivind Eckhoff, to av grunnleggerne av DNF-48, og kan se tilbake på en tøff tid da de kjempet for skeives rettigheter, og da spesielt kampen for å få fjernet paragraf 213 som forbød sex mellom menn, og å få avskaffet homofili som psykiatrisk diagnose. Det er sterkt å se den skeive historien presentert på Rådhusplassen ifølge Bunkholdt.

– Det har vært en utrolig endring, fra aktivitetene vi hadde i DNF-48 sine lokaler i Dalsbergstien for 67 år siden, med så mye hemmelighold, til i dag med denne utstillingen. Det er nesten ikke til å fatte, sier Vigdis Bunkholdt til Blikk.

DNF-48-pionerene Arne Heli og Øivind Eckhoff er på plass i utstillingen. Bunkholdt mener det er på høy tid å løfte fram de mindre kjente personene i den norske skeive historien.

– Mange av dem har kommet i skyggen av den senere skeive historien. Dette er mennesker som la grunnlaget for hvor vi er i dag. Uten dem hadde vi ikke kommet så langt som vi har kommet, sier Bunkholdt.

– Kim Friele har jo blitt det ikonet hun er fordi hun konkretiserte selve kampen mot paragraf 213, og andre kamper. Men den kampen ble ført også før Frieles tid, og det kostet mye for de av oss som satt på kontoret til DNF-48 i Dalsbergstien de første årene, sier Vigdis Bunkholdt til Blikk.

Utstillingen henger til 31. oktober.

’’ Vi er en minoritet som har overtrådt noen rigide grenser. Det gjør vi ikke ustraffet.

Pluss

– Jeg har irritert på meg en del «people in high places». Og det lever jeg godt med, forteller Vigdis Bunkholdt.