Noe av det det er minst plass til i den anti-woke verdensanskuelsen er det å sette pris på det fargerike og lystbetonte. Det er ikke plass til tant og fjas i det anti-woke verdensbildet. Alt må være alvorlig og kjedelig.

Ta for eksempel åpningsseremonien under OL i Paris.

Mens de aller fleste nøt musikken, scenekunsten og det åpenbare skeive som ble visst fram, var det en gruppering som var misfornøyde med de så på skjermen. De anti-woke.

De mente at åpningsseremonien var blitt for woke, nettopp fordi det var lystbetont skeivhet til stede. I tillegg var de fornærmet over at OL visstnok parodierte den siste nattverden. «Noe de aldri hadde turt å gjøre med Islam», skrek de i kor.

Hvis man derimot har evnen til å utføre research og har litt kunnskap om den greske religion og de originale olympiske lekene, vet man at dette var en referanse til Dionysos, guden over vin og ville fester i den greske panteonen.

Det som selvfølgelig er en smule ironisk er at antikkens Hellas har blitt fetisjert av de samme folka som skriker woke hver gang det dukker opp noe skeivt. For eksempel klassisk arkitektur, eller skal jeg si nyklassisk arkitektur gir denne gjengen ståtiss hver gang de ser en søyle av granitt eller marmor.

De av oss som faktisk kjenner til de seksuelle eskapadene til de greske gudene, vet at de greske gudene sjeldent begrenset seg til ett kjønn i sine ofte problematiske seksuelle erobringer. 

Zeus ville ikke overlevd dagens post-metoo diskurs for å si det sånn.

Skeivhet var dog en gjenganger i det antikke greske samfunnet. Vi hadde for eksempel den frygiske kulten til den greske guden Kybele som inkluderte transprester som het Galli.

Vi kan heller ikke glemme Thebens hellige bande med homoseksuelle krigere (og elskere) som var kjent for å ha bekjempet Spartas dominans etter peloponneserkrigen mellom Sparta og Aten i den greske gullalderen.

Relasjoner mellom menn var ikke uhørt på den tiden for å si det sånn, selv om en type relasjonen hadde blitt straffeforfulgt i dag. Pederasti blant den greske eliten ville ikke blitt akseptert i dag. Takk og lov!

De greske mytene er dessuten fullt av historier om gudene som tar mannlige elskere. Det inkluderer alt fra Zeus, Dionysos, Apollon og Eros.

Derfor har antikkens Hellas aldri vært dette 100 prosent streite idealet som enkelte erkekonservative og reaksjonære skaper i sin egen fantasiverden.

Spørsmålet vi kan stille da er: Var antikkens Hellas woke?

Vel, kanskje i hodet til de som er anti-woke.

I realiteten kriger de som prøver å bekjempe det de kaller woke en fantomfiende som egentlig ikke eksisterer. Dagens samfunn er ikke noe mer «woke» enn antikkens Hellas, selv om skeivhet hadde og har en plass i begge samfunn.

Woke pleide å bety å være våken for diskriminering av minoriteter.

Nå har det blitt en nedsettende merkelapp for de som kjemper mot ideologiske vindmøller hos forestilte fiender.

De anti-woke er jo litt som Don Quijote på sin hest som rir mot sin forestilte fiende. De rir mot vindmøller med sin hest med lanse, men i hodene deres kjemper de imot «demoner» med boaslange rundt halsen og regnbueflagg på lansen.

Det er ganske skrøpelig er det ikke?

Demoner med boaslanger og regnbuelanser høres evig mye kulere ut! Jeg forestiller meg at krigsropet deres ville vært «yas, slay» eller noe sånt i hodene til disse skrøpelige folka.

Sannheten er at anti-woke har blitt en kraft for det kjedelige, humørløse og anti-skeive. Litt som fascismen i Italia, nazismen i Tyskland og tradisjonalismen i dagens Russland.

Lik enhver reaksjonær ideologi før dem har anti-woke blitt de kjedeliges og humørløses ideologi. Man kan si at mange av de samme strømningen i fasismen, nazismen og tradisjonalismen går igjen i den anti-woke verdensanskuelsen.

Kanskje man kan gå så langt som å si at det er de samme kreftene bare under et annet navn?

Dølle, kjedelige og frihetshatende mor, far og barn- ideologer som ikke har rom for det som er annerledes i samfunnet.

Ikke bare er anti-woke en kraft for å utrydde det som er gøy og annerledes, men de har mange likhetstrekk med de som tror på konspirasjonsteorier.

Men i motsetning til å se illuminati i alt mellom himmel og jord, ser de woke i absolutt alt. Denne fantomfienden, woke, finnes liksom i alt som ikke er som dem eller lever som dem.

En skeiv karakter i en tegneserie? Woke! En farget karakter i en rolle som ofte har blitt kastet med en hvit skuespiller? Woke! Trans og ikke-binære som bare lever sine beste liv? Megawoke!

Bare spør Elon Musk som fikk tidenes irettesettelse av sin egen datter på Threads.

Denne ideen om en altomfattende woke-ideologi er idiotisk og trangsynt.

I beste fall er det en måte å ikke måtte bruke argumenter mot noen man er uenig med. I verste fall har det blitt et middel for dumme reaksjonære mennesker eller grupper for å kansellere alt de hater.

Det er jo det som er det ironiske her. De påstår jo at det er de woke som kansellerer dem og at de kjemper for ytringsfrihet og sånt.

Samtidig, hvis vi ser til Russland, republikanere i USA og reaksjonære rundt om i verden, er det jo nettopp de som klager på woke som kansellerer ting de ikke liker.

Hvordan gjør de dette?

Med sosialt press enkelte på venstresiden har gjort for å konfrontere overgripere av ulike slag?

Det vil si å stemme med lommeboka og kreve at firmaer tar sosialt ansvar?

Nei, om de bare brukte så myke midler. 

De kansellerer gjennom lov, og gjør det forbudt å gjøre eller å være det de ikke liker.

De forbyr homofile fra å være homo og transpersoner fra å være trans.

De forbyr skeive fra å ytre ved å ta fra dem ytringsfriheten og hevde at de gjør det for å beskytte barna, og derav bruker lov og orden for å tvinge gjennom sitt perspektiv.

De bruker termer som foreldrerettigheter samtidig som at de jobber intenst med å frarøve barna deres rettigheter og muligheter til å blomstre som de individene de er.

Barn blir gjort til eiendeler for foreldre og frarøvet individualitet for å «beskytte» dem.

For å sitere stemoren til Disneys Rapunsel: «Mother knows best!» Bah og humbug sier jeg!

Nei, anti-woke er de nye moralistene som forbyr og begrenser andres frihet i påskudd av å ville beskytte barna.

Dette gjør de på vegne av narsissistiske foreldre som er mer opptatt av deres idealiserte fremtidsvisjon for barna, og ikke hvordan barna er i realiteten.

Med andre ord, det blir gitt mer rom til foreldre som vil behandle barna sine som kostbare porselensdukker framfor å behandle barna slik de faktisk er.

Det er ingen hemmelighet at i disse foreldrenes fremtidsvisjon for barna, er det ikke rom for skeivhet.

Anti-woke snakker så varmt om ideen om frihet, men deres konsept om frihet gjelder kun de dem gir plass til i sitt eget verdensbilde. Det tradisjonelle, streite og kjedelige.

Fargerike mennesker får ingen adgang til paradiset.

Det er ikke den tradisjonelle og universelle ideen om frihet til alle individer og grupper som regjerer blant anti-woke, men en frihetsdiskurs som bekrefter majoriteten makt mens den avviser minoriteters mulighet til å leve som fullverdige og frie individer.

Noe veldig idiotisk oppe i det hele, er at de som anser seg som anti-woke ikke klarer å komme fram til en definisjon på woke de kan enes om.

Det forblir alltid vagt og uklart begrep uten innhold. Det gjør begrepet tomt og gir rom til å fylles med hva enn de vil.

Ofte ber jeg om en begrepsavklaring fra de som kaller ting woke, men de krever at jeg bare skal forstå hva de mener med woke.

Sannheten er at de ikke har en klar definisjon å komme med.

De som skriker om woke kommer i to grunnleggende varianter, etter det jeg har observert. 

De ignorante og kunnskapsløse, og de bevisst subtile ideologene.

De ignorante er hovedsakelig er de som har hoppet på ordet woke uten videre refleksjon. Dette er gjerne kunnskapsløse og fordomsfulle folk som har hektet seg på en emneknagg. Disse er de samme folka som hang seg på politisk korrekt og postmodernist da det var det hippe.

De bevisst subtile ideologene derimot, er de som ikke tør å være helt åpne om hvor langt inne i sumpen de egentlig har plantet beina sine. Det vil si verdens tradisjonalister, rasister og reaksjonære. De gjemmer seg bak vaghet for å beskytte seg selv fra å bli stilt til ansvar.

Mange av de samme folka som gjemmer seg bak vagheten i begrepet woke, er de samme folka som gjemmer seg bak performativ og falsk ironi for å gjemme virkelige synspunkter bak humor.

Hvis de får en god mottagelse for synspunktene sine trenger de ikke å ta på seg den ironiske maska, men hvis de får en dårlig mottagelse og blir avslørt kan de ta på seg ironimaska for å unnslippe ansvar.

Å kalle ting woke har litt av den samme funksjonen. Det er en måte å slippe å måtte ta ansvar for det man gjør og sier. De sier for eksempel at de kritiserer woke-ideologi, men i realiteten klager de på synligheten av skeive i offentligheten.

Det er en bevegelse av subtilpostende papegøyer som ikke klarer å snakke klart og tydelig om noen ting som helst, enten fordi de ikke forstår begrepet de kaster om seg, eller fordi de har interessen av å gå undercover som en ikke-reaksjonære personer.

Anti-woke er nok en moralsk, religiøs og politisk panikk uten noen videre substans.

At disse ikke har blitt avkledd for lengst er helt ufattelig. Oppgående og våkne personer kan jo se at keiseren er uten klær!

Disse har jo ingenting å bidra med i det moderne sivilisasjonsprosjektet enn å dra oss tilbake i tid, og gjøre alle like miserable og hatefulle som dem selv.

Det er et reaksjonært og surmulende prosjekt som stuper rett inn i asfalten med hodet først. En selvdestruktiv bevegelse som gnager i stykker det frihetselskende og universale samfunnet fra innsiden og ut.

Livsnytelse og skeivhet er det ikke plass til i et slikt håpløst prosjekt. Alt det fargerike skal destrueres til fordel for det som er grått og kjedelig, slik reaksjonære bevegelser alltid har hatt som sitt mål i all tid.

Jeg for min del vil ha et fritt og åpent samfunn som gir variasjon til flest mulig mennesker.

Derfor er jeg anti-anti-woke.