«Vi må snakke sammen»

Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning.

Da en mann skjøt og drepte mennesker i Oslos gater, og sannsynligvis rettferdiggjorde angrepet gjennom sin religion, ble det klart at noe måtte gjøres.

Det siste året har religiøse ledere og representanter for skeive organisasjoner hatt lange møter, noe som har kulminert i en historisk fellesuttalelse.

Stor avstand

I offentligheten, og ekkokamre på nettet, stilles religiøse ledere og skeive opp mot hverandre og står for tilsynelatende gjensidig utelukkende syn på ekteskap, seksualitet, kjønn og identitet. Er det mulig for skeive og ledere i trossamfunn å finne felles forståelse og utvikle gjensidig toleranse for hverandre?

Kanskje er det feil spørsmål å stille.

I lys av terrorangrepet den 25. juni 2023 er det mer naturlig å spørre seg: Kan vi leve med at religiøse ledere og skeive ikke snakker sammen?

Skeive debatter og terrorangrep

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) hadde alt før ugjerningen fant sted bestemt seg for at LHBT+ måtte settes på dagsorden. STL er en paraplyorganisasjon som samler bredden av tros- og livssynssamfunn, hvor nærmere 80 prosent av befolkningen er medlemmer.

Debatter rundt spørsmål som Pride-feiringen og transseksualitet tar opp stor plass i den norske offentligheten. Dette merker man naturligvis også i trossamfunnene, som er hjemmet utenfor hjemmet for mange nordmenn. Også innad i enkelte trossamfunn er synet på likekjønnet ekteskap en kilde til dyp splittelse.

Etter terrorangrepet ble det klart at det hastet å ta tak i denne tematikken, og at det ikke var tilstrekkelig å invitere noen skeive representanter til Rådet. En mer dyptgripende prosess var påkrevd.

Dialog i et «minefelt»

Dialog mellom representanter for skeive organisasjoner og toppledere fra flere av våre største trossamfunn ble svaret.

Dialogarbeid er møysommelig og krevende, særlig når avstanden er stor og potensiale for konflikt vesentlig. Dialog skiller seg fra debatt og diskusjoner ved at man ikke har som mål å overbevise den andre om å endre sine synspunkter, verdier og holdninger. I stedet er utgangspunktet at man skal lytte til hverandre og lære hverandre bedre å kjenne. På den måten kan man gradvis opparbeide seg gjensidig toleranse, og kanskje til og med respekt, selv om man forblir uenige. Det kan høres uambisiøst ut, men metoden gir ofte bemerkelsesverdige resultater.

Det blir imidlertid ingen dialog med mindre alle parter stiller opp. Hvordan ville de skeive organisasjonene respondere på STLs initiativ?

Et konfliktfylt bakteppe

Det var all grunn til å stille seg det spørsmålet, gitt at det ikke er noen mangel på spenning mellom religiøse- og skeive miljøer. Omfanget på Pride-feiringen er blitt kritisert fra religiøst hold.

At Foreningen FRIs fagavdeling, Rosa kompetanse, får holde kurs for ansatte i barnehager og skoler har skapt uro hos mange foreldre, ikke bare religiøse, som frykter at barna skal bli indoktrinert med «skeiv ideologi». Mange reagerer også på at skeive organisasjoner opererer med en glidende kjønnsforståelse, som strider mot den tradisjonelle tokjønnsmodellen.

Skeive blir på sin side utsatt for hets og vold, regnbueflagg blir brent og ordskiftet er ofte hardt og fordømmende. Mange skeive opplever ikke gudshus som trygge, selv om de er medlemmer av et trossamfunn.

Religiøse skeive brobyggere

Med dette som bakteppe var det en viss spenning knyttet til hvordan initiativet ville bli mottatt i deltakernes egne kretser når det ble kjent. Ville medlemmene av trossamfunnene reagere negativt når de fikk høre at deres ledere var i dialog med skeive? Ville det skeive miljøet mene at det var fåfengt og feil å snakke med religiøse ledere?

Heldigvis finnes det en gruppe som har kjennskap til begge miljøer. Religiøse skeive opplever på den ene siden utfordringer knyttet til sin legning i trossamfunnene, og på den andre siden møter de utfordringer knyttet til sin tro i det skeive miljøet.

De religiøse skeive kom til å spille en viktig rolle både før og underveis i dialogen.

Historisk fellesuttalelse

Det ble bestemt å holde en lav profil på møtene, slik at deltagerne skulle få et trygt rom å snakke sammen i, uforstyrret av medieoppslag. Samtalene hadde som utgangspunkt at trossamfunnene ikke skulle forventes å endre sin lære, og at de skeive heller ikke skulle måtte gjøre tilsvarende innrømmelser.

Den avsluttende samlingen gikk over to dager på Sundvolden hotell. Her ble det forfattet en fellesuttalelse som er banebrytende, både i norsk og internasjonal sammenheng.

Uttalelsen forteller om en god prosess der de har lært hverandre å kjenne og fått et mer nyansert bilde av hverandres synspunkter. Nå ønsker de å bringe dette videre inn i sine respektive miljøer, og dermed bidra til at også det offentlige ordskifte blir mer konstruktivt.

Prosessen viste at det skeive miljøet og trossamfunn har en del felles erfaringer, lyder det i uttalelsen. Begge er kjent med mistenkeliggjøring og fordommer, og begge har erfart å være mål for terrorangrep i Norge.

Uttalelsen rommer også en forpliktende ambisjon: «Vi ønsker å stå opp for hverandre når noen av oss blir utsatt for angrep.»

Blir aldri enige om alt

Det presiseres at det er særlig viktig når angrepene foretas av noen i ens eget miljø. Man ser ofte at det er mer effektivt når en muslim irettesetter en annen muslim, eller en kristen går i rette med en annen kristens språkbruk, og trolig gjelder det også for skeive som reagerer på andre skeives uttalelser.

Denne prosessen, og fellesuttalelsen den har resultert i, er en milepæl i relasjonen mellom trossamfunn og skeive. Det bør også kunne være til inspirasjon for andre.

Vi er fem millioner mennesker i dette landet, med ulik tro og ikke-tro, forskjellige verdier, politiske oppfatninger, seksuelle orienteringer, identiteter og kjønnsforståelser. Vi vil aldri bli enig om ett og alt, og det bør heller ikke være noe mål.

Et mål vi derimot alle bør ha er at vi skal klare å behandle hverandre som medmennesker, og veie våre ord når uenighetene er som størst. Da vil disse forskjellene bli adskillig enklere å leve med.

Denne kronikken ble først publisert av Nettavisen.