Skakke folkedrakter i Kautokeino

Kulturer over hele verden har i tusenvis av år brukt tekstiler, mønstre og farger for å fortelle noe om hvem de er og hvor de kommer fra. Plagg, tilbehør og redskap kan være kilder til dype røtter om tilhørighet, identitet og skikker, men de kan også brukes for å uttrykke sårbarhet, individualitet og politisk protest.

Skeiv på en samisk måte

I denne utstillingen har seks samtidskunstnere tatt et dypdykk i ulike kulturer og tradisjonshåndverk. De har gått i dialog med håndverkere og kunnskapsbærere, og skapt sine egne tolkninger gjennom blant annet fotografi, tekstil, keramikk, støymusikk, dans og duodji.

RiddoDuottarMuseat Kautokeino bygdetun er det andre av i alt åtte planlagte visningssteder for utstillingen, som de kommende to årene skal reise på kryss og tvers av Norge og Sápmi.

Større utenforskap som same

Kunstnerne i prosjektet er Harald Beharie, Lin Wang, Christian Blandhoel, Rafiki, Márjá Karlsen og Håvard Kranstad.

– Jeg har alltid vært veldig håndverksnerd. Da jeg fikk vite at jeg er same og at så mye er tatt fra meg, føltes det helt naturlig å fordype seg i samisk håndverk. Jeg var veldig komfortabel i min skeivhet da jeg først kom inn i et samisk miljø. Også var jeg på en måte heldig, fordi jeg har en samboer som også er samisk, sa Márjá Karlsen i et intervju med Blikk i februar i år.

Karlsen beskriver reisen inn i samisk kultur og tilhørighet som en emosjonell berg- og dalbane. Karlsen husker spesielt dagen da hun ble liggende hjemme og gråte. Hun opplevde at det var et alvor som slo henne.

– Det er sånne åpenbaringer som kan komme innimellom. Man blir overveldet av en type håpløshet, dette er faktisk ekte, dette er tatt fra oss. Men jeg har også kjent på mye glede og takknemlighet over å bli tatt imot og selv få gi tilbake. Det svinger mellom ekstase og stolthet til en desperasjon og sorg, sa Karlsen til Blikk.

Både samer og skeive er minoriteter i majoritetssamfunn, men er dette utenforskapet likt for begge grupper? Både ja og nei, mener Karlsen.

– Du må konstant komme ut, både som skeiv og same. Hver gang jeg møter et nytt menneske tenker jeg: Hvor lenge klarer jeg å gå før jeg sier at jeg er same? For ofte føles det som «game over». Da blir du «bare same», på samme måte som du kan bli «bare skeiv» når du kommer ut som skeiv. Likevel tror jeg det at jeg føler på et større utenforskap som same enn som skeiv.

Skakke Folkedrakter åpner 6. oktober og vises til og med 2. november på Guovdageainnu gilišillju – Kautokeino bygdetun.

Info: Guovdageainnu gilišillju – Kautokeino bygdetun