– Forstår at mange er rastløse

Transminnedagen ble startet i 1999 av Gwendolyn Ann Smith for å minnes drapet på Rita Hester, en svart amerikansk transkvinne som ble drept året før. Markeringen har som mål å skape oppmerksomhet rundt utfordringene transpersoner møter rundt om i verden. Den markerer også slutten på Transgender Awareness Week.

Flere land registrerer vold og drap begått med transfobe motiv. 11. november i år ble nye tall fra «Trans Murder Monitoring (TMM) research project» publisert. Rapporten viser at 331 trans- og kjønnskreative mennesker på verdensbasis har blitt drept i tidsrommet 1. oktober 2018 til 30. september 2019. Majoriteten drap skjedde i Brasil (130), Mexico (63) og USA (30). Det utgjør totalt 3 314 rapporterte drap i 74 land i tidsrommet 1. januar 2008 og 30. september 2019.

– Hva skjer?
Transpersoner mangler fortsatt diskrimineringsvern Stortinget ba våren 2018 regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Siden har denne prosessen stått på stedet hvil.

I slutten av oktober etterlyste likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm handling. Ombudet sendte et brev til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande hvor hun etterlyser fremdrift når det gjelder å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i det strafferettslige diskrimineringsvernet.

Bakgrunnen for henvendelsen er at det i årets forslag til statsbudsjett, Prop. 1 S (2019-2020), står at justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å vurdere behovet for lovendring i nåværende stortingsperiode.
– Da føler jeg et behov for å spørre hva det er som skjer, uttalte Hanne Bjurstrøm til Blikk i oktober.

Sivilrettslig vern
Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i justis- og beredskapsdepartementet forstår at mange er rastløse.
– Hatkriminalitet og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet, og heldigvis noe både politiet og samfunnet ellers har fått øynene opp for de siste årene. Det er fortsatt mye å gå på, men jeg er glad for å se hvordan politiet i større grad enn før følger opp nettopp slik kriminalitet. Dette rammer jo ikke bare offeret, men skaper også utrygghet for mange andre, sier Kleppen Sættem til Blikk.

Han legger vekt på at personer med en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk som i noens øyne utfordrer samfunnets normer, har behov for et særlig vern.
– Etter likestillings- og diskrimineringsloven har disse personene et sivilrettslig vern i dag, og vi jobber nå med en vurdering av om og på hvilken måte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan inngå i straffelovens beskyttelse mot ulike former for hatkriminalitet. For litt over et år siden sendte vi på høring et forslag om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som relevante diskrimineringsgrunnlag. Jeg vet at mange venter rastløst på at vi kommer i mål med arbeidet, og formuleringen i statsbudsjettet må ikke forstås som noe annet enn at vi er i prosess, sier Thor Kleppen Sættem.

Ikke godt nok
Svaret fra justis- og beredskapsdepartementet gjør lite for å dempe likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøms bekymring.
– Det er ikke godt nok at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er innlemmet i det sivilrettslige vernet. Regjeringen vet at det er bred enighet på Stortinget og blant høringsinstansene om behovet for at disse gruppene også innlemmes i det strafferettslige vernet, sier Hanne Bjurstrøm i en kommentar til Blikk.

– Jeg er usikker på hva statssekretæren mener «prosessen» består i. Det er snakk om endringer som er svært lite ressurskrevende å gjennomføre i praksis. Regjeringen må forklare hvorfor dette trekker ut i tid, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Transminnedagen i Oslo
FRI Oslo og Akershus, Skeiv Ungdom Oslo og Akershus, Kjønnspolitisk utvalg (Skeiv Ungdom), PION, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, Salam Norge, Skeiv Verden og FTPN inviterer til årets markering av Transminnedagen på Litteraturhuset, i salen Nedjma, Wergelandsveien 29, For å markere dagen og de vi har mistet i året som har gått, starter minnedagen med lystenning klokka 18. Etter lystenningen blir det sofasamtale om vold mot trans og kjønnsmangfoldig ungdom. I rapporten «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år» har forskerne inkludert en tredje kjønnskategori for ungdom som ikke er jenter eller gutter. Man har funnet at de som valgt denne kategorien opplever mindre alvorlig vold i samme grad som andre ungdommer men psykisk vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep fra voksne var mye hyppigere. Både jenter og ungdom som bryter med tradisjonelle normer for kjønn er omtrent like utsatte for seksuelle overgrep fra jevnaldrende.

Info: Transminnedagen i Oslo