Skrikende mangel på forskning

Torsdag 17. februar la kulturminister Anette Trettenbergstuen fram Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023 - 2026).

Av de 49 tiltakene i handlingsplanen handler tiltak 21 om regjeringens satsning på aldersgruppen 65+. Med overskrift om at det skal innhentes mer kunnskap om eldre skeive, vises det til et pågående prosjekt i regi av Nordisk informasjon for kunnskap om kjønn, NIKK, som sammenstiller kunnskap om eldres livskvalitet i de nordiske landene. Det er faglig leder for Skeiv kunnskap, Janne Bromseth, ikke fornøyd med.

– Jeg synes handlingsplanen generelt er veldig god, men jeg er veldig skuffet over at regjeringen hverken har løftet fram utfordringer for eller satt av penger til mer kunnskap om skeive som er over 65 år, sier Janne Bromseth.

– Det står at det skal innhentes mer kunnskap om eldre, og så vises til er et allerede finansiert nordisk prosjekt fra Nordisk ministerråd, initiert av det norska formannskapet i ministerrådet 2022. I det nordiske prosjektet kartlegger vi framfor alt forskning, vi innhenter ikke ny kunnskap.

Bromseth er også engasjert som forsker i den nordiske studien, noe som gir henne god innsikt i kunnskapsfeltet i Norden. Ifølge Bromseth er det stor mangel på kunnskap om den eldre lhbt+ befolkningen i Norge og de nordiske landene.

– Internasjonal forskning viser til økt forekomst av både nedsatt psykisk helse, sosial isolering og uro for egen aldring og møter med helse- og omsorgtjenester. Den viser også at det finnes for lite kunnskap om skeives aldringsforutsetninger i helse- og omsorgstjenestene. Selv om en del har store sosiale vennenettverk, har en majoritet i de eldste generasjonene ikke egne barn- som jo er viktige for å følge opp helse- og omsorgsbehov i møter med dagens eldreomsorg. Dermed blir de offentlige tjenestene enda viktigere.

Bromseth peker på behovet for mer norsk forskning på eldre skeives leve- og aldringsvilkår- et behov hun sammen med det nordiske prosjektet også formidlet i arbeidet med handlingsplanen.

– Det er en gruppe som ofte faller mellom stoler både i levekårsundersøkelser om lhbt+ befolkningen, der svarene ikke analyseres ut fra alder, og øvrig aldersforskning som er heteronormativ og sjelden rommer variablene seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dermed går verdifull kunnskap tapt, påpeker Bromseth.

Som i tillegg viser til at det er behov for flere studier som undersøker eldre skeives konkrete erfaringer av helse- og omsorgstjenester, liksom helsepersonells holdninger til og kunnskap om hvordan kjønns- og seksualitetsmangfold påvirker aldringsvilkår.

Bromseth sammenligner situasjonen med Sverige der det i handlingsplanen som kom for et par år siden ble satt av 2 millioner til kunnskapskartlegging, i tillegg til at det svenske forskningsrådet Forte delte ut nærmere 50 millioner til lhbt+ forskning i 2021, og tre av prosjektene som har fått midler er relatert til eldre skeive.

– Vi må få til et skikkelig kunnskapsløft! I Norge bestilles kunnskap om lhbti+-personers levekår oftest som politiske oppdrag og administreres Bufdir, med sterke begrensninger på både tid og penger. Vi behøver en større forskningsstrategisk satsning på institusjonsforankra prosjekt for å skape langsiktighet.

Grønland seniorsenter er et regnbuefyrtårn

– Fordelen med Grønland seniorsenter er at vi allerede har et stort mangfold blant brukerne, sier daglig leder Anne Ilseng.