Scenekunst
Skeive Heddanominasjoner
– Vi ser at mangfoldet på norske scener øker, sier talsperson for Heddajuryen Andreas Wiese.
Skeive forestillinger og skuespillere er sterkt representert blant årets Heddanominasjoner. Passende nok i det skeive kulturåret 2022.
– Vi ser at mangfoldet på norske scener øker, ikke bare i form av representasjon, men også i form av temavalg og form. Dette er så gledelig at vi kan la diskusjonen ligge om det er de nye som skal ønskes velkommen eller teatrene som skal ønskes velkommen etter, sier Andreas Wiese, talsperson for Heddajuryen.
Mye er nytt av året. Heddajuryen har utvidet både antallet nominasjonskategorier og antallet nominerte innad i kategoriene. Årets forestilling er splittet i tre: Beste teaterforestilling, beste danseforestilling og beste musikkteaterforestilling, i tillegg til beste barneforstilling og beste forestilling for ungdom.
Den helt nye prisen Årets Hedda deles ut for første gang i år. Prisen går til «den produksjonen eller den/de som blant sesongens nominerte har satt særlige spor i scenekunstfeltet og/eller i samfunnet.»
Heddaprisutdelingen 2022 finner sted på Det Norske Teatret søndag 19. juni.
Lygres storeslem
Arne Lygre og hans teaterstykke «Tid for glede» er nominert til hele sju Heddapriser. I tillegg til Lygres nominasjon for beste scenetekst, er forestillingen nominert til beste teaterforestilling.
Skuespillerne Laila Goody, Preben Hodneland og Thea Lambrechts Vaulen er nominerte i kategoriene beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle, beste mannlige skuespiller/medspiller og beste kvinnelige skuespiller/medspiller. Johannes Holmen Dahl er nominert i kategorien beste regi, mens Nia Damerell og Norunn Standal er nominert for beste scenografi og kostymedesign.
– Det skeive får plass der det er naturlig, sa Arne Lygre til Blikk da han tidligere i år ble intervjuet i forbindelse med premieren på Det norske teatret.
Lygre er en av Norges fremste samtidsdramatikere og har tidligere blitt belønnet med både Heddaprisen, Brageprisen og Ibsenprisen. Men «Tid for glede» er det første av stykkene hans som hadde premiere på hovedscenen på et teater.
«Tid for glede» skal settes opp på hovedscenen på Odéon-Théâtre i Paris i september, i en sal med plass til 800 mennesker. I november settes stykket opp på Dramaten i Stockholm.
To nominasjoner til Lundestad Joof
– Jeg prøver ikke å moderere meg selv på forskudd, men slippe raseriet løs. Så får vi se om det går. Jeg gleder meg til å jobbe med folk igjen. Det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg er veldig gira og veldig redd. Og prøver å tenke at det jeg skriver er «godt nok for dem svina», sa Joof til Blikk som nyansatt husdramatiker i januar i fjor.
Det er tydelig at holdningen har fungert, om vi skal dømme ut ifra Heddajuryens to nominasjoner. Lundestad Joof har høstet strålende kritikker fra et unisont anmelderkorps for forestillingen «De må føde oss eller pule oss for å elske oss».
«De må føde oss eller pule oss for å elske oss» er nominert til beste teaterforestilling, mens Lundestad Joof selv er nominert i klassen beste scenetekst.
Stykket, som er hennes første som Nationaltheatrets husdramatiker, har blitt kalt «en nyskrevet klassiker», «et politisk og sosialt kampskrift på vegne av oss alle», «blendende ubehagelig, vekkende, vilt underholdende og sexy», «rasende driv, humor og refleksjon» og «en fest til å bli klokere av» – for å nevne noe.
Mariblanca
I år inkluderer Heddajuryen for første gang dansekunst i egne kategorier. Daniel Mariblanca er nominert til prisen beste regi for «In First Person - The Dance». Forestillingen er også nominert i klassen beste danseforestilling.
«In First Person - The Dance» er et møte med ni transutøvere på en reise der grensene mellom trans/ikke trans, utøvere/publikum og scene/hjem oppheves.
Forestillingen leker med begrepene virkelighet og fiksjon, ser på konsekvenser av ulike valg og hvilke kropper som representeres på scenen, og formidler en ny måte å skape skjønnhet og begjær på.
– Noen mener det er best å ignorere de som hater transfolk. Jeg forsøker ikke å bli for engasjert fordi jeg er redd for å miste tålmodigheten. Jeg foretrekker å bruke energien min på scenen og i kunsten min, sa Mariblanca da Blikk intervjuet ham i fjor juni.
