Ny bok samler fotograf Arne Walderhaugs reiser gjennom 40 år

Siden 1970-tallet har Walderhaug reist verden rundt for å fotografere mennesker og steder, de fleste av dem vidt forskjellige fra de han var vant med i oppveksten hjemme i Norge.

– Jeg har alltid hatt en oppdagelsesnysgjerrighet. Da jeg var liten, var jeg veldig fascinert av atlas. Jeg reiste på kartet, før jeg kunne reise i virkeligheten, sier Walderhaug til Blikk.

– Jeg vokste opp i en tid hvor det å reise ikke var så vanlig. Da jeg var fire, fem år gammel, reiste familien vår til Danmark. Den gangen måtte man ha pass for å reise, og det må ha kosta foreldrene mine mye penger.

Torsdag 20. oktober kl. 18.00 inviterer Galleri Balder sammen med Pontano forlag til lansering av boken «Reiser. Fotografier 1975-2020». Et knippe av bildene fra boken stilles ut i Galleri Balder fra 20. til 30. oktober.

Havnet på utsiden av fotohistorien

På midten av 70-tallet foretok Walderhaug tre reiser gjennom Midtøsten og Asia. Siden den gang har han stort sett alltid vært på reisefot – og alltid med kamera i bagasjen.

I tillegg til en omfattende mengde fotografier, noen av dem aldri tidligere stilt ut eller publisert, inneholder boka tekster av kunstkritiker Lars Elton, fotohistoriker og samler Olav Løkke og kunsthistoriker Tom Hovinbøle.

I Hovinbøles forord skriver han at Walderhaug la bort fotograferingen «til fordel for arbeidet for homofiles rettigheter» på midten av 80-tallet. Blant annet for å starte Blikk.

Les også:

Men gøy var det!

Han er stolt av at Blikk har overlevd i 30 år. – Nå er det nesten bare London Pub og Blikk som er igjen fra den gangen, sier Arne Walderhaug.

Boken er et forsøk på å bøte på at Arne Walderhaug har havnet litt på utsiden av norsk fotohistorie. Om det ikke hadde vært for denne «pausen» han tok da han var redaktør for Blikk ville navnet hans hatt «større vekt i norsk fotohistorie og hans bilder blitt viet betydelig mer anerkjennelse», mener Hovinbøle.

Farligere å være kvinne enn homo

Av de mange titalls landene Walderhaug har besøkt, har flere av dem strenge straffer for blant annet sex mellom menn.

Senest for to år siden besøkte han Brunei, der seksuelle handlinger mellom gifte menn straffes med steining til døde og sex mellom menn straffes med ett års fengsel eller hundre piskeslag. Sex mellom kvinner straffes med 40 slag med stokk eller maksimum 10 års fengsel.

– Det var ikke noen homobarer der, for å si det sånn, men det var jo heller ikke derfor jeg reiste dit. Jeg har aldri vært redd for å reise noe sted. Som turist er det det stort sett ikke noe problem å være homo. Du blir ikke fengsla, med mindre du står og puler noen i en park, for å si det rett ut. Flere steder er det ti ganger verre å reise som enslig kvinne.

Walderhaug tror tvert imot at det å være homofil, har hjulpet ham på reisene.

– Jeg tror jeg som homo har fått innpass hos de lokale på en helt annen måte enn om jeg var heterofil mann. Det har hjulpet meg til å bli kjent med folk og å få innsyn i livene deres. Ikke bare hvordan det er å være homoseksuell, men hvordan familieforholdene er. I mange kulturer er det for eksempel helt uaktuelt for kvinner å invitere med en mann hjem. Sånn sett tror jeg det at jeg er homo kan virke mindre farlig.

Hele intervjuet med Arne Walderhaug kan du lese i Magasinet Blikk 11/2022, som er i løssalg fra 10. november.

Pluss

Les også:

Fra protest til folkefest

Arne Walderhaug hadde det øverste ansvaret for Norges første Europride i 2005. Det året fikk paraden i Oslo 100.000 tilskuere og 20.000 deltakere. – Den politiske sprengkraften det hadde, er uvurderlig.