6 serier du bør se i påsken

Strømmetjenestene har knaket til med skeivt kvalitetsinnhold den siste tiden. Fra dramaseriene «Veneno» og «It’s a Sin», til det skjøre tenåringslivet i «Genera+ion», og den absurde true crime-dokumentarserien «Lady and the Dale».

Blikk har samlet en liste med serier som er perfekte for påskeferien:

«Everything Sucks!»

PASSER FOR: Deg som liker historier om 90-tallets skeive tenåringsliv

«Everything Sucks!» gir assosiasjoner til 90-tallsklassikere som «Freaks and Geeks» og «My So-Called Life». I første episode tas vi tilbake til 1996. Luke (Jahi Di'Allo Winston) og vennene hans melder seg inn i filmklubben første skoledag på Boring High School (Ja, det er det faktiske navnet). Luke faller hodestups for rektorens datter, Kate Messner (Peyton Kennedy). Det eneste problemet: Hun er lesbisk.

Etter skolen blir Kate med ham hjem. Der stjeler hun et pornoblad fra garasjen hans. Hjemme onanerer hun til bilder av lettkledde damer, før faren braser inn på soverommet. Det resulterer i en klein og ufrivillig morsom samtale om kroppskomplekser. «Ekte menn er tiltrukket av kvinner i alle former og størrelser» sier den velmenende men håpløse faren til dattera det ikke faller ham inn at er lesbisk...

Derfra kastes vi ut i en angstfylt tenåringshverdag i Boring, hvor vi følger livene til guttene, Kate og Kates store forelskelse Emaline (Sydney Sweeney).

«Feel Good»

PASSER FOR: Deg som liker tragikomiske serier om det lesbiske livets opp- og nedturer

Den kanadiske skuespilleren og stand up-komikeren Mae Martins nydelige komidrama «Feel Good» dukket opp på Netflix under første lockdown i fjor vår. Blikk har tidligere skrevet om den, men den fortjener å nevnes på denne lista likevel, til tross for at den har vært på radaren i et drøyt år nå. Serien handler om Mae, en nervøs komiker som har overkommet rusmisbruk, og begynt å date en kvinne som ikke har hatt forhold til andre kvinner tidligere. Gjennom seks episoder følger vi Mae og kjæresten George (Charlotte Ritchie) gjennom sjarmerende opp- og nedturer.

«I May Destroy You»

PASSER FOR: Deg som liker sterke og nyanserte karakterer, drivende godt manus og intelligente diskusjoner rundt seksualitet og overgrep

Det ble bråk da Michaela Coels «I May Destroy You» ikke fikk en eneste nominasjon under årets Golden Globe. Selv Deborah Copaken, en av forfatterne bak «Emily in Paris» (som faktisk ble nominert), gikk ut og kritiserte prisutdelingen. Kritikken startet en diskusjon rundt svarte film- og serieskapere, som ofte blir ignorert i prissammenhenger. Vi er enige, og legger til skeive på lista.

«I May Destroy You» ble hyllet som en gripende fortelling av konsekvensene av en voldtekt. Seriens hovedperson, Arabella (Michaela Coel), er forfatter. Hun jobber med den vanskelige andreboka etter å ha gjort kometkarriere med debutromanen «Chronicles of a Fed-Up Millennial». I et forsøk på å slukke sorgene drar hun ut på byen med venner. Der blir hun dopet ned og voldtatt. Gjennom serien følger vi Arabellas forsøk på å forsone seg med overgrepet. Når Arabella anmelder hendelsen møtes hun av to vennlige, kvinnlige politibetjenter. Når den homofile bestevennen Kwame (Paapa Essiedu) selv opplever et overgrep på en Grindrdate, gir serien rom for en nyansert og sårt trengt diskusjon rundt gråsonevoldtekt og hvordan politiet møter et mannlig og skeivt voldtektsoffer.

«Babylon Berlin»

PASSER FOR: Deg som liker krim, skeiv historie og hemmelige nattklubber i 1920-tallets Berlin

«Babylon Berlin» er kanskje ikke så skeiv ved første øyenkast. Vi følger politietterforskeren Gereon Rath (Volker Bruch) og hans jakt på skurker i storbyen Berlin på 1920-tallet. Vi følger også den ambisiøse Charlotte Ritter (Men serien byr også på saftige innblikk i Berlins skjulte og skeive underverden. Nok til å gi enhver skeiv historienerd blod på tann. Etter å ha sett første sesong i 2018 var jeg så begeistra at jeg hadde lyst til å vrake identiteten «lesbisk» og heller kalle meg «Weimarlesbe».

Her er det høy føring av champagneglass og pistoler, et forsvunnet godstog fylt med gull, russiske aristokrater, korrupte politifolk og en god dose dansetrinn á la «Great Gatsby». Det enorme karaktergalleriet er spekket med interessante karakterer, både i bi- og hovedroller. Årets påskekrim!

«Special»

PASSER FOR: Deg som liker lettbeint underholdning om det å være funksjonsvariert og skeiv

Med andre sesong rett rundt hjørnet er det på tide å se, eller gjenbesøke, første sesong av «Special». I første sesong møter vi Ryan (Ryan O’Connell), en voksen, homofil mann med cerebral parese. Han flyr ut av den overbeskyttende moras rede for å finne seg selv og får seg jobb som innholdsskaper for nettstedet Eggwoke. Sjefen er en gledesløs heks, som ikke har problemer med å skvise lidelseshistorier ut av sine ansatte i et forsøk på å produsere flest mulig selvbiografiske essays med klikkbare overskrifter. Men første dag på jobb vikler han seg inn i en løgn: Han sier at han har vært i en bilulykke, i stedet for å si at han har cerebral parese. Herfra utfolder historien seg til å bli en morsom, dønn ærlig og tidvis genuint rørende historie om det å være skeiv og funksjonsvariert i en verden som bare gir deg valget mellom to roller: Stakkarslig offer eller tapper overlevende.

Serieskaper og hovedrolleinnehaver Ryan O’Connells hjertevarme og delvis selvbiografiske komedie er et unikum i TV-historien. Først og fremst fordi O’Connel ikke sparer på kruttet. Scenen hvor Ryan har sex med en vennlig, mannlig prostituert (Brian Jordan Alvarez) er fantastisk. I tillegg til å være et komisk og realistisk portrett av skeiv sex, er det mest sannsynlig også TV-historiens første sexscene med en funksjonsvariert mann.

«Killing Eve»

PASSER FOR: Deg som liker ekstrem seksuell spenning mellom en utslitt etterforsker og en flamboyant psykopat

Eve Polastri (Sandra Oh) er en dyktig sikkerhetsagent i britiske MI5. Når hun kommer over den uforutsigbare og kaotiske leiemorderen Villanelle (Jodie Comer) blir hun besatt. Det samme blir Villanelle. Som katt og mus løper de etter hverandre, og i løpet av serien ser vi etterforskningen utfolde seg til et komplekst, livsfarlig og pirrende forhold.

I fjor kom den etterlengtede tredje sesongen. Utenom å by på fantastiske actionsekvenser, et spennende plott og like ekstravagante kostymer som tidligere, fikk vi i denne sesongen et dypdykk i Villanelles barndom. Og selvfølgelig noen saftige scener med sapfiske undertoner.

«Please Like Me»

PASSER FOR: Deg som liker kaotiske vennegjenger, tragikomiske mentalsykehus, nevrotiske homser og søte hunder

«Please Like Me» er ikke ny, men jeg tror ikke jeg er alene om å stadig vende tilbake til kultklassiker som gikk sin seiersgang på australsk TV mellom 2013-2016. Historien om australske vennegjengen som forsøker å navigere seg i det nyoppdagede voksenlivet er både ubehagelig og hysterisk morsom. Komikeren Josh Thomas er hjernen bak serien, og spiller hovedrollen som den homofile 20-noe-åringen Josh. Denne berg- og dalbanen av en serie kan garantert fremkalle både latter og tårer.